Redigerer Harald Blåtann (avsnitt)

== Harald Blåtann på stein ==
Harald Blåtann var født en gang rundt [[930]] som sønn av kong [[Gorm den gamle]], konge over [[Jylland]], og [[Tyra Danebod]]. Harald døde i [[986]] etter å ha styrt Danmark fra rundt [[958]] og hevdet også delvis overherredømme over et så utstrakt og selvstendig land som [[Norge]] for en viss tid fra [[970]]. Ifølge Snorres [[Olav Tryggvasons saga]] kom Harald Blåtann til [[Tønsberg]] med 600 skip og ble tatt til konge i [[Viken (historisk område)|Viken]].<ref>Snorre, Olav Tryggvassons saga: 138 (kap. 15)</ref>

Harald Blåtanns biografi blir oppsummert på en runeinskripsjon på [[Jellingsteinene]] som han lot reise for å ære sine foreldre. På norrønt står det:

:'''Haraltr kunukr bath kaurua kubl thausi aft kurm fathur sin auk aft thaurui muthur sina. sa haraltr ias sar uan tanmaurk ala auk nuruiak auk tani karthi kristna.'''

:''Harald, konge, ba gjøre disse kumbler [minner] etter Gorm sin far og Tyra sin mor, den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne.''

Hva som menes med «vant seg hele Danmark og Norge» er omstridt. Noen har tolket det slik at Danmark var splittet mellom flere småkonger, og Harald Blåtann samlet det meste av Danmark under sin autoritet slik [[Harald Hårfagre]] hadde gjort i Norge. Det kan også bety at han gjenerobret det sydlige Jylland som muligens hadde vært under [[Tyskland|tysk]] kontroll i en periode.

Hans krav på å være konge over Norge skal ikke overdrives. Det strakte seg stort sett til at stormennene i [[Viken (historisk område)|Viken]] og rundt [[Oslofjord]]en sendte gaver for å beholde en viss form for uavhengighet. Etter at [[Harald Gråfell]] var død var det ingen reell autoritet i Norge inntil [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]] markerte seg. Harald Blåtann forsøkte å hevde sin autoritet over Norge, men det store invasjonsforsøket som endte i et storslått [[Slaget ved Hjørungavåg|nederlag i Hjørungavåg]], den første gangen Norge som samlet nasjon hevdet sin selvstendighet overfor Danmark i krig. [[Snorre Sturlason]] skriver i ''[[Heimskringla]]'' at «Håkon jarl lot folk bygge og bo over hele landet og svarte aldri mer skatt til danekongen.»