Redigerer Hans von Luck (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Han ble født inn i en gammel militærslekt. Kirkebøker viser at hans forfedre kjempet med hell mot [[tatarer|tatarene]] i [[Schlesien]] i 1213, og fikk lov å tegne inn en tatarlue i sitt [[våpenskjold]]. Navnet «von Luck» nevnes i flere av brevene [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den store]] dikterte.<ref>Hans von Luck: ''Rommels pansersjef'' (s. 17), Vega forlag, Oslo 2008, ISBN 978-82-8211-027-3</ref> 

Faren, Otto von Luck, var marineoffiser og oppholdt seg på den tyske [[marinebase]]n [[Qingdao]] i [[Kina]] da sønnen kom til verden hjemme i [[Flensburg]]. I 1913 kom det nok en sønn, Ernst-August.  Under [[første verdenskrig]] deltok Otto i [[Jyllandsslaget]] i 1916, og ble deretter forflyttet til sjøkrigsskolen i Mürwik (Mørvig) i Flensburg.<ref>[https://www.bundeswehr.de/de/organisation/marine/organisation/marineschule-muerwik Sjøkrigsskolen Mürwik i Flensburg]</ref> Han ble regnet som den flinkeste [[atlet]]en i tysk marine, og når han kom hjem om ettermiddagen, hendte det at han gikk på hendene opp trappene til øverste etasje i full [[uniform]]. De to sønnene besøkte ham på sjøkrigsskolen og lekte om bord i [[krigsskip]]ene. Men i juli 1918 døde Otto av [[spanskesyken]]. I november samme år brøt det ut [[matrosopprøret i Kiel|et opprør blant matrosene]] i [[Kiel]], og kadetter fra sjøkrigsskolen ble slept rundt i Flensburgs gater av [[mytteri]]ster. To kadetter klarte å få gjemt seg hjemme hos Luck-familien.<ref>Hans von Luck: ''Rommels pansersjef'' (s. 18-19)</ref> 

Enken mistet hjemmet sitt, og for å forsørge barna, giftet hun seg med en marineprest som også arbeidet ved sjøkrigsskolen. Han praktiserte en «prøyssisk» [[barneoppdragelse]] med kortklipt hår og sengene oppredd på militært vis. Det var hard straff for glemme tiden. I 1917 begynte Hans von Luck etter stefarens ønske på [[klosterskole]] og fikk dermed lært seg [[latin]] og [[gresk]]. Om han brukte et [[fremmedord]], forlangte stefaren at han hentet en [[ordbok]], selv om de satt og spiste, og leste opp definisjonen. Som 17-åring fikk Luck såvidt sin ''[[Abitur]]'' i havn. Det var forbudt å røyke når man hadde på seg skolens lue, og uheldigvis hadde [[rektor]] sett at Luck og en skolekamerat en søndag hadde glemt seg og gjort akkurat det. Dermed var de i praksis utvist. Luck var kommet inn ved ''[[Reichswehr]]'' der det bare var 140 plasser til tusen søkere, og ville miste plassen uten ''Abitur''. Rektor lot nåde gå for rett, men Luck fikk anmerkningen nedsatt fra «godt» til «tilfredsstillende».<ref>Hans von Luck: ''Rommels pansersjef'' (s. 19-20)</ref> 

Han var svært glad i hester og ble sendt til et [[kavaleri]]regiment i Schlesien, men til sin skuffelse snart forflyttet til 1. motoriserte bataljon i Øst-Prøyssen. Snart skjønte rekruttene at ''Reichwehrs'' syv infanteribataljoner var ment å utgjøre kjernen i den senere panserstyrken. [[Versaillestraktaten]] forbød bruk av [[panservogn]]er i den tyske hær, men general [[Hans von Seeckt]] inngikk en hemmelig avtale med [[Russland]] slik at unge tyske offiserer årlig fikk tre måneders kursing i bruk av stridsvogner i [[Ural]]. Luck var satt opp til et slikt kurs i 1933, men det ble avlyst pga [[Hitlers maktovertakelse]] i januar samme år.<ref>Hans von Luck: ''Rommels pansersjef'' (s. 21)</ref> 

Hans von Luck undergikk 1929-32 beinhard trening med [[bilmekaniker|mekanikerkurs]] og intensiv kjøreopplæring hos ''Reichswehr'', med sikte på [[sertifikat]] for alle typer kjøretøy. I 1931 simulerte de også kjøring av panservogn ved å kjøre rundt i små personbiler med påmonterte liksom-våpen. Han fikk også ri mye. I 1931 og 1932 ble han også kurset på infanteriskolen i [[Dresden]], der han ble kjent med [[Erwin Rommel|general Rommel]], den mest populære av lærerne. I Dresden tok Luck også timer i russisk og ble kjent med [[Don-kosakker]] som var flyktet dit etter [[den russiske revolusjon]]. Hjemme hos flyktningefamilien von Satin traff han [[Sergej Rachmaninov]] som var bror til fru von Satin. At Luck kunne språket, ble svært nyttig da han etter krigen satt i russisk fangenskap. I 1932 avla Luck offiserseksamen og ble forflyttet til 2. motoriserte bataljon ved [[Kolberg]].<ref>Hans von Luck: ''Rommels pansersjef'' (s. 22-23)</ref>