Redigerer Hans Riddervold (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Han ble cand. theol. i 1819 og fikk stilling som residerende kapellan, i praksis overlærer (rektor) ved [[Fredrikstad høiere almenskole]] fra 1820. 

===Politisk og kirkelig virke===
Han ble i 1827 [[stortingsrepresentant]] og senere stortingspresident i periodene 1830&ndash;1836, 1839&ndash;1842 og 1848. Han var [[kirke- og undervisningsminister]] i tiden 1848&ndash;1849, 1850&ndash;1854 og 1855&ndash;1872. I periodene imellom var han ved [[statsrådsavdelingen i Stockholm]]. Han var dessuten konstituert sjef i [[Revisjonsdepartementet]] en måneds tid i 1852 og i [[Finansdepartementet]] en drøy måned i 1853.

Riddervold forlot skolen i Fredrikstad i 1832 og ble [[sogneprest]] i [[Fredrikshald]] og fra 1838 prost i [[nedre Borgesyssel prosti]]. Etter ett år som sogneprest i [[Østre Toten]] ble han utnevnt til biskop i [[Trondhjem]] fra 1843.
 
Hans politiske og geistlige virksomhet var preget av hans konservative livssyn, men han var ingen motstander av forsiktige reformer. Innen skolepolitikk var han en foregangsmann med sterke ønsker om heving av skolens nytteverdier. 

Kirkepolitisk var Riddervold konservativ. Som biskop av Trondhjem vegret han seg mot å krone dronning [[Joséphine de Beauharnais jr.|Joséfine]] i Trondhjem, fordi dette stred mot forfatningen og kirkeretten, ettersom hun var [[katolsk]]. Dermed ble verken hun eller kong [[kong Oscar I|Oscar I]] kronet i Norge. Han bekjempet på alle måter den såkalte [[Lammersbevegelsen]], en frikirkelig bevegelse som hadde meget til felles med [[baptistkirken|baptismen]], var oppkalt etter sin grunnlegger [[Gustav Adolf Lammers]] og hadde fått et støttepunkt i [[Skien]]. Bestrebelsene for en kirkereform i 1850-årene stilte han seg skeptisk overfor, og da Stortinget i [[1868]] vedtok loven om menighetsråd, nektet han å godta det. 

Skolepolitisk hadde han en ganske annen holdning. Loven av 1860 om landsfolkeskolen var den første av hans reformer. Dette var det første skrittet vekk fra konfesjonsskolen til en allmenn offentlig skole. Det ble innført nye skolefag, og det ble vakt stor vekt på morsmålsundervisningen. Også de ambulerende skoler ble trengt tilbake til fordel for skoler med fast tilhold, og i løpet av 1860-årene ble landskoler med eget skolebygg til det normale. I 1857 ble den latinske stillære avskaffet på høyere skoler. I 1869 ble det innført realskoler ved siden av de gamle [[latinskole]]r.

Han var også aktiv på det kulturelle område. Han fremmet den nye diktning, som ble representert ved for eksempel [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Han gikk også inn for innføringen av 17. mai som nasjonaldag.

Sine siste år tilbragte han tilbaketrukket i Kristiania og arbeidet på sine erindringer, som imidlertid ikke ble publisert før etter hans død.<ref>Artikel „Riddervold, Hans“ i [https://runeberg.org/salmonsen/2/20/0164.html Salmonsens konversationsleksikon]</ref>

Han ble tildelt Storkors av [[St. Olavs Orden]] i 1859 og [[Borgerdådsmedaljen]] i gull 1869

[[Riddervolds gate (Oslo)|Riddervolds gate]] og [[Riddervolds plass (Oslo)|Riddervolds plass]] i Oslo er oppkalt etter ham.