Redigerer Hans Reusch (avsnitt)

== Bakgrunn og virke ==
Etter å ha tatt [[examen artium]] 1869 ved [[Bergen katedralskole]] studerte han ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Kristiania. Han ble uteksaminert i 1875 som [[cand.real.]], og ble så ansatt ved [[Norges geologiske undersøkelse]]. Han studerte der geologi under [[Waldemar Christopher Brøgger]], og reiste med ham til [[Elba]] og [[Korsika]] i 1876. Så fikk han plass hos Ferdinand Zirkel ved [[Universitetet i Leipzig]] og tok [[dr.philos.]]-graden i 1883 på avhandlingen ''Silurfossiler og pressede konglomerater i Bergensskifrene'', der han blant annet lanserte begrepet [[strandflaten]]. Han var [[amanuensis]] ved universitetets mineralkabinett 1882 til 1885, det året han ble innvalgt i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. Fra 1885 til 1888 var han [[universitetsstipendiat]].

I 1888 etterfulgte Reusch [[Theodor Kjerulf]] som direktør for [[Norges geologiske undersøkelse]]. Denne stillingen hadde han frem til 1921, da han gikk av for aldersgrensen. Reusch foreleste i Kristiania 1902–1905 og 1909–14, samt under oppholdet 1897–98 som ''Sturgis-Hooper Professor of Geology'' ved [[Harvard University]] der hans inspirator [[William Morris Davis]] var professor.<ref>{{Kilde www|url=http://www.thecrimson.com/article/1897/10/6/courses-under-dr-reusch-dr-hans/|tittel=Courses under Dr. Reusch|utgiver=The Harvard Crimson|utgivelsesdato=6.10.1897}}</ref> Fra 1898 til 1903 ledet han [[Norsk Geografisk Selskap]], som han hadde vært med på å etablere i 1889.

I forbindelse med [[unionsoppløsningen]] i 1905 arbeidet han (sammen med Brøgger) sterkt for etablering av en norsk informasjonstjeneste, for å synliggjøre Norge som nasjon; dette ledet etterhvert til at [[Utenriksdepartementet]] ble etablert. I 1900 ble han innvalgt som medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].

Reusch vant [[Lyellmedaljen]] i [[Vitenskapsåret 1905|1905]].
Han ble utnevnt til [[æresdoktor]] ved [[Oxford University]] i 1907, i anledning 100-årsjubileet til
[[Geological Society of London]]. 
I 1910 dro han til Spitsbergen med den internasjonale geologkongressen i Stockholm, og fikk da oppkalt [[Reuschhalvøya]] og ''Reuschfjellet'' etter seg. På [[Antarktis]] finner man
[[Reuschbreen]]; navnet ble til i forbindelse med [[Southern Cross-ekspedisjonen]] i 1898–1900.
[[Reuschmedaljen]] ble opprettet i 1926 av [[Norsk geologisk forening]], som Reusch hadde vært med på å etablere i 1905.

Reusch reiste mye omkring på feltarbeid og ivret for [[naturvern]]. Han var blant de første som lanserte tanken om
[[nasjonalpark]]er. På 1870-tallet utforsket han [[Lepsøya]]. I 1877 ble han med vennen [[William Cecil Slingsby]] på førstebestigningen av [[Stølsnostinden]].

Reusch startet tidsskriftet [[Naturen (tidsskrift)|Naturen]], og var bladets redaktør fra 1877 frem til han i 1880 trakk seg fra oppgaven fordi tiden ikke strakk til.<ref>[[Naturen (tidsskrift)]] ble fra 1888  utgitt fra [[Bergens Museum]].</ref>
Han var en ivrig boksamler, og i 1900 var han en av stifterne av
[[Foreningen for norsk bokkunst]]. Denne foreningen ledet han frem til 1903. Reusch var også en habil tegner og landskapsmaler; han illustrerte sine egne bøker og avhandlinger. Etter han var gått av med [[Alderspensjon|pensjon]] startet
han i 1922 [[Bibliofilklubben]]. Senere samme år døde han etter å ha blitt klemt mellom to togvogner da han forsøkte å hoppe på toget ved [[Hvalstad stasjon]]. Da hadde han akkurat flyttet til «Villa Morene», og var på vei til et morgenmøte i [[Norsk geologisk forening]].<ref>{{Cite news|title=Dr. Hans Reusch overkjørt og dræbt ved Hvalstad|date=27.10.1922|publisher=Aftenposten}}</ref> Reusch efterlot seg et privat bibliotek på {{formatnum:12000}} bøker.<ref>{{Kilde bok|side=212|tittel=Norske bokhandels historie, norsk bokbransje etter 1900|forfatter=Egil og Harald Tveterås|utgivelsesår=1996|forlag=Den norske bokhandlerforening og Den norske forleggerforening|kommentar=467 sider|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061520005}}</ref>