Redigerer Hans Reidar Holtermann (avsnitt)

== Karrière ==
=== Tidlig liv ===
Holtermann ble født i Sokndal i [[Dalane]] i [[Rogaland]] i 1895, som sønn av distriktslege Sven Ruud Holtermann ([[1854]]–[[1916]]) og Adelaide Christiane Lehmann ([[1865]]–[[1950]]). Han tok [[examen artium]] ved [[Bergens katedralskole]] i [[1914]] og begynte sine militære studier under [[første verdenskrig]]. Han tok eksamen ved [[Krigsskolen]] i [[1917]] og [[Den militære høyskole]] to år senere. Holtermann ønsket også en akademisk karrière, og han var ferdig utdannet [[cand.oecon.]] fra [[Universitetet i Kristiania]] i [[1923]].<ref name="brox">Brox 1988, s. 14</ref><ref name="arnstad">Arnstad 1965, s. 13</ref> Etter eksamen hadde han et opphold ved [[École spéciale militaire de Saint-Cyr]]<ref name="brox" />, med eksamen i [[1926]], og i [[1929]] tok han norsk generalstabseksamen. Holtermann ble [[premierløytnant]] i [[Feltartilleriet]] i 1917, avanserte til [[Kaptein (grad)|kaptein]] i [[1930]] og [[major]] i [[1937]]. Deretter ble han andrekommandant i 3. artilleriregiment i [[Trondheim]] inntil Tysklands invasjon den [[9. april]] 1940.

=== Hegra festning ===
Ved den [[Tyskland|tyske]] invasjonen av Norge, var Holtermanns regiment mest konsentrert om å forsvare kystfort i Trondheims nærområde. Holtermann var imidlertid beordret til å ta del i 3. artilleriregiments mobilisering på [[Værnes]] i [[Stjørdal]]. Tyskerne tok leiren, slik at mobiliseringen ikke kunne fullføres, og Holtermann lette etter en sikrere lokalisering for å organisere troppene. Valget falt på Ingstadkleiven fort, i dag best kjent som [[Hegra festning]], i bygda [[Hegra]] i Stjørdal. Festningen ble bygget ved århundreskiftet og hadde vært i reserve siden 1926.

I Hegra organiserte Holtermann en styrke på 250 soldater og én frivillig kvinne. Intensjon var å stanse tyskernes fremmasj inntil hjelpen kunne komme utenfra. Krigen utviklet seg ufordelaktig for de norske styrkene i Sør-Norge, men Holtermann insisterte på at Hegra festning skulle bestå som et [[De allierte (andre verdenskrig)|alliert]] holdepunkt i landsdelen inntil de kunne motta hjelp nordfra. Fra sin strategiske posisjon kunne Hegra festning spille en viktig rolle i en alliert offensiv. Fra [[10. april]] til [[5. mai]] [[1940]] holdt den lille norske avdelingen festningen trass i harde tyske angrep.

=== Motstandskamp ===
[[Fil:Ole Friele Backer kongen kronprinsen.jpg|mini|Holtermann som sjef for den norske brigaden {{Byline|[[Ole Friele Backer]]}}]]
Under den tyske okkupasjonen ble Holtermann involvert i motstandsbevegelsen og måtte i [[1942]] rømme til [[England]]. Da han rømte hadde han brukt en kontorstilling hos [[Orkla ASA|Orkla Metall]] i [[Orkanger]] som skalkeskjul, men var egentlig heltidsbeskjeftiget med motstandskampen. I Skottland ble han sjef for [[Brigaden i Skottland|Den norske brigade i Skottland]] fra [[1942]] til [[1944]]. Han var videre sjef for [[Distriktskommando Trøndelag]] fra 1944 til [[1945]].

=== Senere arbeid ===
Holtermann var generalinspektør for hærens artilleri fra [[1946]] til [[1948]], øverstkommanderende i Nord-Norge fra [[1949]] til [[1950]], sjef for [[Tysklandsbrigaden]] fra 1950 til [[1952]], sjef for Hærens stab og sjef for de allierte landmilitære styrker i Sør-Norge fra 1952 til [[1956]]. Han ble da utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Holtermanns siste stilling var som sjef for [[Sivilforsvaret]] fra 1956 til [[1962]], da han gikk av med pensjon.