Redigerer Hans Olufsson (avsnitt)

==Biografi==
Han nevnes første gang i 1542 og var da [[kannik]] og medlem av [[Domkapitel|domkapitlet]] ved [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]], det kongelige kapellet i Oslo, som i praksis var sete for riksstyret i Norge i senmiddelalderen. Selv om Mariakirken hadde status som [[kapell]] var det en av Norges største kirker; den stod utenfor jurisdiksjonen til Oslo-biskopen og var direkte underlagt kongen. 

I Hans Olufssons levetid var Mariakirken først og fremst en rettslig og politisk-administrativ institusjon, og det øverste organet i norske rettsvesenet, og institusjonens religiøse rolle var av mindre betydning. Mariakirkens geistlighet ble ledet av prosten, med seks kanniker som medlemmer av det kollegiale styringsorganet, domkapitlet, fulgt av 6 vikarier og andre underordnede prester. Mariakirkens prost var også, ''ex officio'', [[Norges rikes kansler]], med en av kannikene som visekansler. 

Det er ikke kjent om Hans Olufsson fungerte som visekansler i Norge. Under enhver omstendighet var han i kraft av sin stilling som kannik en av kanslerens nærmeste medarbeidere med en sentral rolle i rettspleien i Norge. Hans Olufsson tjenestegjorde under prost og kansler [[Morten Krabbe]], som døde i 1542; dette var en tid med store endringer, og i løpet av de årene Krabbe var prost og kansler ble både reformasjonen gjennomført, det norske riksrådet avskaffet og Norge ble et lydrike under den danske tronen, og Krabbe har derfor blitt kalt den siste kansleren i det selvstendige Norge. 

Etter Krabbes død ble ikke prosteembetet besatt på nytt, og domkapitlet ved Mariakirken ble oppløst som egen institusjon i 1545 da det smeltet sammen med Oslo domkapitel; selve kirkebygningen ble revet allerede i 1542 etter å ha vært svært forfallen i flere år etter at den ble nedbrent av svenskene under angrepet på Oslo i 1523. Embetet som Norges rikes kansler ble først permanent besatt igjen i 1547, da [[Peder Huitfeldt]] ble utnevnt i embetet. Oppgavene som hadde ligget hos prosten og kansleren ble trolig skjøttet av en eller flere av kannikene i de siste årene av Mariakirkens eksistens som eget domkapitel og i de årene kanslerstillingen ikke var permanent besatt.

Hans Olufsson var [[Len|forlenet]] med ''Deleviks [[prebende]]'', et jordegods på 36 huder skyld som bestod av totalt 43 gårder og gårdparter på det sentrale Østlandet, som var knyttet til Maria alter ''sub lectorio'' og som hadde navnet fra gården Dillevik i [[Trøgstad]], og i tillegg fikk han sine utgifter ved prostesetet (kost, losji, betaling av tjenere og drenger osv.) dekket av det felles prostigodset («kannikebordet» eller ''mensa communis''). 

Etter hans død ble prebendet overtatt av daværende rektor ved [[Oslo katedralskole|Domskolen]], den senere Oslo-biskop [[Jens Nilssøn]]. I henhold til [[Håkon V Magnusson]]s store privilegiebrev til Mariakirken hadde prestene med prebender der (dvs. kannikene) [[ridder]]s rang, den høyeste [[adel]]srang i datidens Norge og i regelen forbeholdt personer med en rikspolitisk rolle.<ref name="privilegiebrev">[http://www.hist.uib.no/grunnfag/kjelder/1300_gave.htm Gave- og stadfestingsbrev fra kong Håkon Magnusson til Mariakirken i Oslo]</ref><ref name="Bagge">[[Sverre Bagge]]: «[https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/673/Kanslerembedet%20og%20Mariakirken%20i%20Oslo%201314%20-%201350.pdf;jsessionid=0C29B9C52A6CCE9B0F04438EF8E0D9BE.bora-uib_worker?sequence=1 Kanslerembedet og Mariakirken i Oslo] {{Wayback|url=https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/673/Kanslerembedet%20og%20Mariakirken%20i%20Oslo%201314%20-%201350.pdf;jsessionid=0C29B9C52A6CCE9B0F04438EF8E0D9BE.bora-uib_worker?sequence=1 |date=20140518115727 }}», ''Oslo bispedømme 900 år'', Universitetsforlaget, Oslo 1975, s. 143–161.</ref><ref>[[Sverre Bagge]]: ''Den kongelige kapellgeistlighet 1150–1319'', Universitetsforlaget, 1976, ISBN 9788200014584, s. 175</ref> Denne rangen var personlig og dermed ikke arvelig.

Etter at domkapitlet ved Mariakirken ble oppløst i 1545 virket herr Hans som prest ved [[Hallvardskatedralen|Domkirken]] (Hallvardskatedralen), men beholdt sitt prebende knyttet til Mariakirkens gods og fortsatte å bo i Oslo. 

Hans Olufsson døde natten til 18. september 1570 og ble begravet i Domkirken 19. september.<ref name="Finne-Grønn">[[S. H. Finne-Grønn]] (1943). ''Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner''. Oslo: Cammermeyer.</ref>

Det er bevart noen dokumenter fra Hans Olufsson, men underskriftene og seglene mangler.