Redigerer Hans Konrad Foosnæs (avsnitt)

== Liv og virke ==
Han ble født på Årgård på [[Namdalseid]] som sønn av gårdbruker [[Henrik Foosnæs]] og hustru Magdalene Barlien. Farfaren [[Thomas Foosnæs]] og morfaren [[Hans Barlien]] var stortingsmenn nært knyttet til hverandre, til sist gjennom deres barns ekteskap. Årgård var Barliens tidligere eiendom, men samme år som H.K. Foosnæs ble født, flyttet de til farsslektens gård, Fosnes i [[Beitstad]].<ref name="Bratberg" />

Foosnæs tilhørte det første kullet ved [[Sagatun Folkehøyskole]] på [[Hamar]] fra 1864 til 1866 og gikk så folkehøyskoler i Norge og Danmark. Foosnæs og [[Lars Bentsen]] etablerte den første folkehøyskolen i Trøndelag på [[Ree gård|Ree]] i [[Stjørdal]] i 1872. I 1876 tok Foosnæs over farsgården i Beitstad, og mellom 1876 og 1879 drev han en folkehøyskole som flyttet mellom bygder i Trøndelag og Nordland.<ref name="Bratberg" />

Foosnæs var formann i amtsskolestyret, styreformann i sparebank og dampskipssamlag, og i mange år amtsrevisor.<ref name="Bratberg" />

Han giftet seg første gang i 1877 med Marie Severine Bragstad, datter av gårdbruker og ordfører [[Sivert Bragstad (ordfører Inderøy)|Sivert Bragstad]].<ref name="Bratberg" /> Hun var også søster til folkehøyskole- og stortingsmann [[Johannes Bragstad]].<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01052392007328 Folketelling 1875 for 1729P Inderøy prestegjeld Bragstad]; Digitalarkivet</ref> Han ble enkemann i 1880 og giftet seg i 1885 på nytt med Anne Kjerstine Guldahl, datter av skogfogd Ingebrigt Andersen Guldahl ved [[Røros kobberverk]].<ref name="Bratberg" />

[[File:Gunnar Knudsens regjering 2 (3527844907).jpg|300px|thumb|[[Gunnar Knudsens første regjering]] [[1908]]:<br />
Fra venstre:<br />
1. [[Karl Seip]], kirkeminister<br />
2. [[Nils Claus Ihlen]], arbeidsminister<br />
3. [[Gunnar Knudsen]], statsminister<br />
4. [[Lars Abrahamsen]], handelsminister<br />
5. Hans Konrad Foosnæs, landbruksminister<br />
6. [[Wilhelm Christophersen]], utenriksminister<br />
7. [[Haakon Ditlef Lowzow]], forsvarsminister<br />
8. [[Johan Castberg]], justisminister<br />]]

Han var [[liste over ordførere i Beitstad|ordfører i Beitstad]] 1880–1910 og 1914–1916 og stortingsmann for [[Nordre Trondhjems amt]] 1883–1885, 1889–1900 og 1904–1906.<ref name="NSD" /> Han var formann i [[Stortingets landbrukskomité]] i to perioder og medlem av flere statlige landbrukskommisjoner. Han deltok i [[Lappekommisjonen av 1889]] for den delen av arbeidet som gjaldt Nord-Trøndelag.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jünge, Åke | utgivelsesår = 1996 | tittel = Spor etter samar i Midt- og Sør-Skandinavia | isbn = 8299277523 | forlag = Dokumentarforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090306049 | side = 222}}</ref>

Foosnæs var motstander av unionen med [[Sverige]]. Han var med på å grunnlegge [[Det frivillige Skyttervesen]] i 1882, som et klart mottrekk til hæren, og formann i skyttersamlagenes fellesstyre og formann i Indtrøndelagens og Namdalens [[folkevæpningssamlag|folkevæbningssamlag]]. Foosnæs var motstander av [[Karlstadforliket]] og desarmeringen av grensefestningene. Foosnæs var prinsipielt sett [[republikk|republikaner]], men var likevel medlem av Stortingets deputasjon ved kroningen av kong [[Haakon VII]] og dronning [[Maud av Norge|Maud]] i 1906.<ref name="Bratberg" />

Foosnæs nådde toppen av sin politiske karriere som [[statsråd]] i [[Landbruksdepartementet]] i [[Gunnar Knudsens første regjering]] fra 1908 til 1910. Han brukte denne posisjonen blant annet til å sikre kommunenes forkjøpsrett til skog.<ref name="Bratberg" />