Redigerer Hans Jæger (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:EdvardMunchHansJæger1889.jpg|miniatyr|[[Edvard Munch]]s portrett av Hans Jæger fra 1889. ([[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]])]]
Jæger ble født den 2. september 1854 i [[Drammen]], som sønn av Nicolai Henrik Jæger (1818–1864) og Othilia Henriette Elisabeth Foss (1825–1868) og storebror til samfunnsøkonomen [[Oskar Jæger]] (1863–1933). Han vokste opp i [[Bergen]] og dro til sjøs da han var 14 år gammel. I 1875 ble han student og fikk stilling som stortingsreferent. Han studerte [[filosofi]], spesielt [[Immanuel Kant|Kant]], [[Johann Gottlieb Fichte|Fichte]], [[Friedrich Hegel|Hegel]], men satte seg også inn [[naturalisme|naturalistiske]] kunstteorier, slik som [[Émile Zola]]. Han ble ingen stor kunstner eller menneskekjenner, men en teoretiker og en logiker, slår [[Harald Beyer|Harald]] og [[Edvard Beyer]] fast.

Jæger debuterte med en filosofisk avhandling om [[Immanuel Kant|Kants]] fornuftkritikk, som ble utgitt i 1878 sammen med dikt av hans venn [[Gunnar Heiberg]]. Jæger påpekte at Kants filosofi fører til praktisk idealisme. I [[Det Norske Studentersamfund|Studentersamfundet]] erklærte han seg som tilhenger av [[determinisme]] og forkastet all moral og religion. Han kom med to belærende skuespill, ''Olga'' (1883) og ''En intellektuel Forførelse'' (1884). Med sin kompromissløse tese om selvmord eller metafysikk nærmer Jæger seg [[anarkisme]]n ved århundreskiftet.