Redigerer Hans Hylen (avsnitt)

== Barndom ==
Foreldrene til Hans var Barbro (1839–1908) og Jon Hylen (1846–1939). Jon eide en [[jekt]] og drev frakt av tømmer mellom Ryfylke, Stavanger, Haugesund og Bergen.  Ekteparet bygde et lite hus helt i sjøkanten i Hylen, innerst i [[Hylsfjorden]]. På denne tiden var Hylen et viktig handelssted og trafikk-knutepunkt. Huset var så nær sjøen av jekten kunne legge til ved husveggen.  Ved springflo kunne det hende det at sjøen kom over stuegulvet!  Sammen hadde ekteparet fem barn: Lars, Hans, Marta, Magla og John.  Faren måtte være mye borte, og arbeidet hjemme falt på Barbro.

I 1882 kjøpte familien bruket Bakkane i Tengesdal på nordsiden av Hylsfjorden.  Hans var da seks år og ble nå skilt fra familien  I stedet for å følge familien til Bakkane flyttet han til [[Sand (Suldal)|Sand]], til søster til Barbro, Brita (født 1841).  Brita og ektemannen Osmund (født 1852) var barnløse, og antagelig var det for å avlaste Barbro at de tok på seg ansvaret for Hans.  Osmund var fra Austarheim i [[Sauda]], men hadde tatt navnet Hylen.  Han arbeidet som snekker og tømmermann, og familien bodde i et hus i Gata på Sand.  

Etter bare fire år på Bakkane flyttet Barbro og Jon tilbake til Hylen, men Hans ble værende hos tanten på Sand. I avslutningsdiktet «Min barneheim» i boka «Blømande kvistar» minnes Hans barneåra hos Brita og Osmund med varme og gode følelser.  Den egentlige familien hans i Hylen er også nevnt i flere dikt. Omkring århundreskiftet flyttet også foreldrene Barbro og Jon ut til Sand, og huset i Hylen ble kort tid etter revet.  I diktet «Den bortkomne heimen» uttrykker Hans Hylen ønsket om å kunne se det første barndomshjemmet igjen.   

Barbro døde i 1908. Hylen skrev flere dikt om mora, ofte med glansbildepreg.  Faren Jon giftet seg for andre gang og flyttet til [[Finnøy]].