Redigerer Hans Ehard (avsnitt)

== Biografi ==
Ehard studerte jus i [[München]] og [[Würzburg]] og fikk i 1912 den juridiske doktorgrad. Under første verdenskrig arbeidet han blant annet i det bayerske militære rettsvesen. I september 1919 ble han medlem av [[Bayerische Volkspartei]], og gikk i 1919 til Bayerns justisdepartement. I 1923 ble han assisterende statsadvokat ved [[Landgericht München I|Landgericht München I.]]<ref name=":0" />

Under forræderiprosessen i 1924 mot [[Adolf Hitler]] etter hans [[Ølkjellerkuppet|kuppforsøk]], ledet han etterforskningen og var stedfortreder for førstestatsadvokat Ludwig Stenglein. Etter dette gikk han gradene i Bayerns justisdepartement til han i 1931 ble departementsråd (tysk: Ministerialrat) i Bayern. Da NS-juristen [[Hans Frank]] overtok som justisminister, forlot han i 1933  frivillig sin stilling i forvaltningen og arbeidet som president i [[Oberlandesgericht München]]. Han beholdt denne stillingen til mai 1945.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/koepfe/2412|tittel=Hans Ehard|besøksdato=2022-12-03|språk=en|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bayern.de/staatsregierung/ministerpraesidenten-und-kabinette-seit-1945/dr-hans-ehard/|tittel=Dr. Hans Ehard – Bayerisches Landesportal|besøksdato=2022-12-04|språk=de}}</ref>

Etter andre verdenskrig gikk Ehard inn i delstatsregjerinen i Bayern, ledet av [[Wilhelm Hoegner]] (SPD). Regjeringen var innsatt av [[Den amerikanske okkupasjonssonen|den amerikanske okkupasjonsmakt]]<nowiki/>en og Ehard hadde ansvaret for justisforvaltningen. I 1946 ble han selv ministerpresident og holdt embetet til 1954. Han fikk en ny periode som leder av delstatsregjeringen fra 1960 til 1962. Ehard gjaldt som en samarbeidets mann og gikk i sine perioder som regjeringssjef også i samarbeid med SPD.<ref name=":0" />

Ehard var sentral i utviklingen av det føderative Tyskland. Han mislyktes i sitt forsøk i 1947 på å samle ministerpresidentene i alle fire okkupasjonssonene, [[Den amerikanske okkupasjonssonen|den amerikanske]], [[Den britiske okkupasjonssonen|britiske]], [[Den franske okkupasjonssonen|franske]] og [[Den sovjetiske okkupasjonssonen|sovjetiske]]. I 1948 inviterte han imidlertid [[Forfatningskonventet på Herrenchiemsee|forfatningskonventet på Herrenchimsee]], som var en del av forberedelsen til [[Grundgesetz|den tyske grunnloven]] som ble vedtatt i 1949. I [[Det parlamentariske råd]] gikk Bayern på Ehards initiativ mot grunnloven, men stemte likevel for. Stemmegivningen ble begrunnet med hensynet til landet, og slagordet var «nei til grunnloven, ja til Tyskland». Ehards ønske om å sikre delstatene innflytelse i den føderale stat, kom også til uttrykk i innføringen av [[Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet]].<ref name=":0" />