Redigerer Hanna Winsnes (avsnitt)

== Liv ==
Foreldrene var borgermester Jens Henrich Strøm (1729–1809, fra slekten [[Hagerup (slekt)|Hagerup]]) og [[Karen Tyrholm Plathe]] (1755–1805). 

Winsnes var gift med presten og stortingsmannen [[Paul Winsnes]], og sammen fikk de åtte barn.<ref>[[Øystein Rottem]] (27. desember 2000): [https://www.dagbladet.no/kultur/solid-innpakning/65674886 Solid innpakning]. ''[[Dagbladet]]''</ref> Winsnes fulgte ektemannen i hans prestekall flere steder på Østlandet. Lengst bodde de på [[Tanum prestegård]] ved [[Larvik]] 1830&ndash;1845, og i [[Vang i Hedmark]] fra 1845. Hun og mannen kom første gang til Vang i 1819 da han ble kapellan der under [[Abraham Pihl]]. Paul Winsnes og Abraham Pihl gikk dårlig sammen og han søkte seg bort fra Vang.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hedemarkens geistlige antikviteter : om prest, kirke og allmue i gammel tid|etternavn=Krohn|fornavn=Randi|utgiver=Lokalhistorisk forlag|år=1989|isbn=978-82-74-04302-2|utgivelsessted=Espa|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Hun var brordatter av presten og forfatteren [[Hans Strøm]], og oldemor til forfatteren [[Barbra Ring]], som ga ut en biografi om henne under tittelen ''For hundrede aar siden''. Datteren [[Maren Winsnes]] var også forfatter. Hanna Winsnes' tipp-tippoldebarn [[Hilde Diesen]] har også gitt ut bøker om sin tipp-tippoldemor.

Utenfor [[Vang prestegård (Hedmark)|Vang prestegård]] (nå [[Toneheim folkehøgskole]]) står det en minnestein over Winsnes. Den ble avduket i 1939 av [[Henriette Schønberg Erken]] – en annen kokebokforfatter.<ref> [[Aftenposten innsikt]] nr. 10 2015</ref>. Den nye storsalen på Ener skole på [[Ridabu]] har fått navn etter Hanna Winsnes.