Redigerer Handlings- og refleksjonsmodellen (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Det synes å være bred enighet om at Handlings- og refleksjonsmodellen har vært den mest innflytelsesrike modellen og teorien innenfor pedagogisk veiledning i Norge siden 1980-årene. I Norge er det i stor grad [[Gunnar Handal]] og [[Per Lauvås]] som har utviklet modellen. Flere betegnelser blir brukt, for eksempel både Handlings- og refleksjonsmodellen eller «veiledning som refleksjon over handling».

Gjennom [[den nasjonale rammeplanen for studier i veiledning]] ved norske høgskoler har denne modellen blitt retningsgivende for en generasjon norske veiledere.{{sfn|Skagen|2004}} Modellen har også stått svært sentralt i «førskolelærerutdanning|førskolelærerutdanningen» siden tidlig på 1990-tallet.{{sfn|Carson & Birkeland|2009}}

Bakgrunnen for utviklingen av modellen var en økende kritikk rettet mot den sterke styringen som [[øvingslærer]]ne hadde over lærerstudentenes praksis. Lærerstudentene måtte føye seg etter øvingslærernes ønsker fordi de satt med makten når de til slutt skulle sertifisere lærerkandidatene. Man mente derfor at [[lærerutdanning]]en primært bidro til å skape tilpasningsdyktige lærere.{{sfn|Skagen|2004}}

På mange måter kan man si modellen ble utviklet som en motvekt mot [[mesterlære|mesterlæringen]], som stod sentralt i lærerutdanningen til langt ut på 80-tallet. Det ligger som en forutsetning i mesterlæringen at mesterens arbeid er eksemplarisk og verd etterligning. Den riktige yrkesutøvelsen er forbildet.{{sfn|Carson & Birkeland|2009}}