Redigerer Handelsgymnas (avsnitt)

==Historie==
===Opprettelse av borgerskoler på 1800-tallet===
Tradisjonelt har opplæringen innen handelsfag foregått på arbeidsplassene – i butikk og på kontor. De første skolene som ga undervisning i handelsfag var [[borgerskole]]ne (de borgerlige realskolene) som ble opprettet rundt 1800. Den nye loven om borgerskap i 1818, med krav om eksamen i regnskap og handelskorrespondanse for å kunne få handels-borgerskap, medvirket til opprettelse av borgerskoler i de fleste byer. Disse var enten selvstendige eller knyttet til den [[latinskole|lærde skole]]. Borgerskolene faset ut som følge av loven om [[høyere allmennskole]]r i 1869, til fordel for [[middelskole]]n. Middelskolene dekket imidlertid ikke praktiske handelsfag, og det ble dermed et dårligere skoletilbud. Etter at handelsnæringen ble liberalisert i 1874, og enhver med plettfri vandel kunne nå drive handel, var det heller ikke lenger krav om formell handelskunnskap.

===Framvekst av handelsskoler og handelsgymnas 1900–1940===
Det var fortsatt behov for opplæring innen handel- og kontor, og etter hvert tok handelsnæringen selv initiativ til å etablere skoler. I 1875 ble [[Oslo handelsgymnasium|Christiania Handelsgymnasium]] opprettet på initiativ fra Christiania Handelsforening, som en kommunal skole. Skolen tilbød en toårig merkantil utdanning som bygde på middelskoleeksamen. Fra 1911 ble det opprettet en ettårig høyere avdeling, som bygde videre på den 2-årige skolen. [[Bergen Handelsgymnasium]] ble åpnet i 1904. Tidligere hadde man også blant annet Drammen Handelsgymnasium, grunnlagt i 1926, som idag er en del av [[Drammen videregående skole]], og [[Ajer videregående skole|Hamar Handelsgymnasium]], grunnlagt i 1938, som senere skiftet navn til Ajer videregående skole, og ble slått sammen med [[Hamar katedralskole]] i 2004.

Parallelt med de kommunale skolene dukket det opp private handelsskoler rundt om i landet. Otto Treiders handelsskole i Oslo, etablert i 1882, var den mest kjente. Dette var en praktisk innrettet skole som bygde på avsluttet folkeskole. Handelsskolene hadde jevnt over god søkning. I 1907 kom ny handelsslov - ''Lov om handelsnæring'' av 16. juli 1907. Alle som skulle drive handel måtte ha [[handelsbrev]], og for å kunne få handelsbrev måtte man ha eksamen i bokføring fra godkjent skole. Dette førte til økt søkning til handelsskolene, og mange skoler tilbød også kveldskurs. I 1918 kom en normalplan for handelsskolene.

Handelsgymnasiene var toårige skoler helt fram til etter andre verdenskrig. Skolene bygde på middelskoleeksamen (senere realskoleeksamen). Fra 1916 kunne elevene ved handelsgymnasiene få artiumsvitnemål ved å ta noen tilleggsprøver, og i [[russefeiring]]en brukte da avgangselever blå russeluer. Fagtilbudet besto i begynnelsen av bokføring, handelsregning og rettslære. Fra ca. 1930 ble det også tilbud om undervisning i revisjon. Skolene kvalifiserte for studier ved [[Handelshøyskolen i Bergen]] (opprettet i 1936) og sosial-økonomisk studium på Universitetet i Oslo. I perioden 1904-1951 ble det opprettet 14 nye handelsgymnasier i tillegg til Christiania handelsgymnasium fra 1875.

===Videre utbygging skoler i etterkrigstida===
Etter krigen økte søkningen til handelsgymnasiene og spesielt til handelsskolene, og det ble opprettet mange nye skoler. Den nye loven om realskoler og gymnas fra 1935 hadde åpnet for opprettelse av en treårig merkantil artiumslinje. Dette ble tatt opp igjen i 1946, da departementet nedsatte en komite for å se nærmere på saken. Dette førte til at man fikk et treårig økonomisk gymnas fra 1950, først ved Oslo Handelsgymnasium og etter hvert også ved flere andre skoler. Fra slutten av 1950-årene har det også vært økonomisk gymnaslinje ved enkelte vanlige gymnas.

I 1957 kom en egen lov om handelsgymnas og handelsskoler - ''Lov om handelsgymnasier og yrkesskoler for handel og kontorarbeid''. Dette var den første loven for denne type skoler. Handelsgymnasiene skulle være et treårig økonomisk gymnas. Skolene skulle gi økonomisk fagkunnskap og høyere allmennutdanning som dannet grunnlag for studier ved universitet og høgskole (§ 1). Handelsgymnasiene kunne også ha 1-årige kurs som bygde på examen artium. Overstyret, dvs. departementet, fastsatte opptaksvilkår, undervisningsplaner osv.

Handelsskolene ble iht. den nye loven hetende ''[[yrkesskole]]r for handel- og kontorarbeid''. De var enten være 1-årig dagskole, eller 2- eller 3-årig kveldsskole med tilsvarende undervisning. Det ble opprettet en rekke skoler, mest i kommunal og senere i fylkeskommunal regi. Mange av de tidligere handelsskolene gikk nå over til å bli yrkesskoler for handel og kontorarbeid etter den nye loven. Fra 1968 ble skolene hetende ''Grunnleggende yrkesskole i handels- og kontorfag''.

Det ble opprettet en egen [[lærling]]ordning innen handel-og kontorarbeid, tilsvarende den man hadde i håndverks- og industrifagene. Lærlingloven av 1950 gjaldt også for lærlinger innen handel og kontorarbeid, i tillegg til håndverk og industri. Lærlingordningen innen handel og kontor ble imidlertid ingen suksess, det var ikke samme lange tradisjon som for håndverk og industri.

Mange handelsskoler og handelsgymnas tilbød etterhvert ettårige fagkurs for studenter og ettårige sekretærkurs, som bygde på realskoleksamen eller artium. Fra 1963 fikk flere skoler undervisningstilbud i markedsføring.

På sentralt hold lå handelsutdanningen under ''Handelsdepartementet''. I 1952 ble den 
overført til ''Kirke- og undervisningsdepartementet''. Når det gjaldt utviklingen av skolene, var det statlige ''Fagopplæringsrådet'' en viktig pådriver. Utover 1960-tallet ble handelsskolene det tredje største skoleslaget etter gymnasene og yrkesskolene for håndverk og industri. Handelsskolene og handelsgymnasiene hadde i hovedsak vært kommunale, men i 1964 overtok fylkeskommunene ansvaret for de fleste videregående skolene.

===Fra Lov om videregående opplæring i 1974 til Reform 94===
I 1974 kom ''Lov om videregående opplæring'', med ikrafttredelse fra 01.01.1976. Nå ble all videregående opplæring underlagt samme lov, og skolene fikk betegnelsen videregående skoler. Det gamle handelsgymnas-begrepet gikk etter hvert ut av bruk. I perioden 1976–1994 var «handelsskole» en egen studieretning i den videregående studieretning for handels- og kontorfag. Handelsskolen var treårig og bestod av et ettårig grunnkurs og to år med videregående kurs med linjedeling. Etter [[Reform 94]] ble handelsskolen tatt inn i studieretningen for [[allmenne, økonomiske og administrative fag]]. I 1998 kom Opplæringslova som samlet både grunnskole og videregående opplæring under samme lovverk.

I utdanningsstrukturen i Norge fra 2006 heter fagområdet i videregående skole, [[språk, samfunnsfag og økonomi]] (SSØ)