Redigerer Hammerfest lufthavn (avsnitt)

== Historie ==
De første planene for å starte ruteflygninger til Hammerfest ble lansert av regjeringen i 1933.{{ikke i angitt kilde}} Det ble foreslått at flyginger i Nord-Norge skulle utføres med [[sjøfly]], og at Hammerfest skulle være én av flere stasjoner på en rute fra [[Trondheim]] til [[Vadsø]]. [[Det Norske Luftfartselskap]] (DNL) fikk [[konsesjon]]en for å betjene alle ruter i Norge fra 1935, noe som førte til at kystruten fra [[Bergen]] til [[Tromsø]] ble startet. Året etter ble det startet en rute fra Tromsø via Hammerfest til [[Honningsvåg]], som ble fløyet av Widerøe på oppdrag for DNL. Året derpå ble den forlenget via [[Skjervøy]] og [[Hammerfest]] til Honningsvåg.<ref name="bernt">{{Cite web |url=http://luftfartsmuseum.no/wp-content/uploads/2013/11/Honningsvag-Lufthavn-dokumentasjon.pdf |title=Honningsvåg lufthavn, Valan - Dokumentasjon for arkivmessig bevaring |publisher=[[Norsk Luftfartsmuseum]] |last=Olsen-Hagen |first=Bernt |year=2009 |language= |accessdate=2016-02-08 |archivedate= |archiveurl=https://web.archive.org/web/20160215074737/http://luftfartsmuseum.no/wp-content/uploads/2013/11/Honningsvag-Lufthavn-dokumentasjon.pdf |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://luftfartsmuseum.no/wp-content/uploads/2013/11/Honningsvag-Lufthavn-dokumentasjon.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-02-08 |arkiv-dato=2016-02-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160215074737/http://luftfartsmuseum.no/wp-content/uploads/2013/11/Honningsvag-Lufthavn-dokumentasjon.pdf |url-status=yes }}</ref> Finnmarksruta gikk i perioden fra 11. juni til 12. august, og ble drevet som ren postrute og ble fløyet av Widerøe på oppdrag for DNL. I gjennomsnitt fløy Widerøe 54 kilo post hver dag. Finnmarksruta ble lagt ned i 1937, men ble gjenåpnet året etter. I 1938 og 1939 ble ruta operert fra 1. juli til 30. august.<ref name="bernt" />

Sjøflyplassen i Hammerfest lå i Rypefjord i daværende [[Sørøysund kommune]], og besto av en [[bøye]] hvor flyet kunne parkeres og der passasjerene ble fraktet til og fra land med båt. Alle flyvninger ble avsluttet i 1939 og ble ikke tatt opp igjen under [[andre verdenskrig]].<ref name="gynnild">{{Cite web |url=http://avinor.moses.no/index.php?seks_id=135&element=kapittel&k=2 |title=Flyplassenes og flytrafikkens historie |work=Kulturminner på norske lufthavner – Landsverneplan for Avinor |publisher=[[Avinor]] |last=Gynnild |first=Olav |year=2009 |language= |accessdate=25. januar 2012 |archivedate=2013-01-25 |archiveurl=https://www.webcitation.org/6DwQ1MXLE?url=http://avinor.moses.no/index.php?seks_id=135&element=kapittel&k=2 |url-status=dead }}</ref>

DNL gjenopptok flyruta til Hammerfest i 1946 med en [[Junkers Ju 52]] og forbindelser til Tromsø, Vadsø og [[Kirkenes]]. Ruta ble senere utvidet til [[Alta]], som en del av en ny kystrute til Bergen. Flyvningene nord for Tromsø ble overtatt av Widerøe i 1954. To år senere startet Widerøe også en rute fra Hammerfest via Alta til [[Bardufoss lufthavn]], der det var videreforbindelse til Oslo. Widerøe brukte for det meste flytypene [[Noorduyn Norseman]] og [[de Havilland Canada DHC-3 Otter|de Havilland Canada Otter]] på rutene til og fra Hammerfest. I 1963 ble det åpnet tre større lufthavner i Finnmark som kunne ta i mot større fly og holde åpent om vinteren. En av disse var Alta lufthavn, og Widerøe besluttet derfor å avslutte sine sjøflyruter i Finnmark. En busstur fra Hammerfest til Alta tok da fire timer.<ref name="gynnild" /> [[Norving]] etablerte en [[luftambulanse]]base i Hammerfest i 1961.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 31]]</ref> Da Alta lufthavn ble åpnet, søkte Norving om tillatelse og subsidier for å starte med mateflyvninger fra Hammerfest til Alta. Denne flyruta skulle frakte passasjerer til Alta, for å sende passasjerene videre med Oslo-ruta til [[SAS]]. Søknaden om en slik rute, ble derimot avvist av regjeringen.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 43]]</ref>

[[Fil:Wideroe Dash 7 LN-WFE.jpg|thumb|left|[[Widerøe]] [[de Havilland Canada Dash 7]] i 1987]]
På midten av 1960-tallet kom det flere forslag til regionale kortbaneflyplasser i Finnmark. En komité nedsatt av [[Finnmark fylkeskommune]] foreslo i 1966 at Hammerfest var ett av seks egnede steder for å bygge en liten flyplass med [[luftambulanse]]- og [[flytaxi]]tjenester.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 54]]</ref> Samtidig jobbet regjeringen med planer om å bygge et nasjonalt nettverk av [[STOL|kortbaneflyplasser]]. [[Stortinget]] vedtok i 1972 å bygge seks kortbaneflyplasser i Nord-Troms og Finnmark.<ref name="gynnild" /> Både Widerøe og Norving søkte om konsesjon for å drive ruter i Finnmark,<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 109]]</ref> men kontrakten ble gitt til Widerøe, som allerede hadde konsesjonsruter i resten av landet.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 117]]</ref> Flyplassen ble åpnet 1. august 1974, med Hammerfest kommune som eier og operatør. Samme dag åpnet også fire andre flyplasser i Finnmark og Troms. Alle flyplassene ble betjent av Widerøes konsesjonsflyvninger med [[de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter|Twin Otter]].<ref name="gynnild" /> Widerøe etablerte samtidig sin tekniske base for Finnmark i Hammerfest.<ref>[[#Arnesen1984|Arnesen (1984), s. 124–130]]</ref>

Widerøe begynte å bruke [[de Havilland Canada Dash 7|Dash 7]] på ruta mellom [[Tromsø lufthavn]] og Hammerfest i 1983,<ref>[[#Arnesen1984|Arnesen (1984), s. 136–139]]</ref> samme året som Norving startet flyvninger mellom Hammerfest og [[Hasvik lufthavn]].<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s.105]]</ref> Ruta til Hasvik ble overtatt av Widerøe i 1990.<ref name="norving">{{Cite news|title=Widerøe vant, får fly i nord |last=Hay |first=Trine|work=[[Aftenposten]] |date=3. februar 1990 |page=12 |language= }}</ref> [[Helikopter Service]] etablerte en helikopterbase i Hammerfest i 1989 for å betjene petroleumsindustrien, som drev med oljeleting i [[Barentshavet]]. Widerøe begynte å bruke Dash 8 på sine Finnmarksruter i 1995.<ref name="gynnild" /> Flyplassen ble overtatt av staten og Luftfartsverket (senere [[Avinor]]) 1. januar 1997. Staten betalte Hammerfest kommune 19,5 millioner kroner i erstatning for overtakelsen.<ref>{{kilde avis | tittel = Staten kjøper flyplasser på krita |etternavn = Rapp |fornavn =Ole Magnus |dato =27. juli 1997 |side =4 |avis=[[Aftenposten]] }}</ref> Rutene østover ble startet som konsesjonssruter med støtte fra [[Samferdselsdepartementet]] fra 1. april 1997. Rutene til Tromsø hadde blitt drevet med fortjeneste og kunne drives uten subsidier.<ref>{{kilde avis | tittel = Widerøe-monopol |etternavn = Tuv |fornavn = Kirsten |dato = 1996-11-02 |side =10 |avis=[[Dagens Næringsliv]] }}</ref>

[[Fil:Hammerfest lufthavn.jpg|thumb|[[Widerøe]] [[de Havilland Canada Dash 8]] på Hammerfest lufthvan]]
Helikopteroperasjonene ble overtatt av Norsk Helikopter (senere omdøpt Bristow Norge) da de åpnet base i Hammerfest 11. november 2004, og de utvidet denne til to helikoptre i 2008, for å betjene en kontrakt med Statoil.<ref name="gynnild" />

1. januar 2005 ble det åpnet sikkerhetskontroll ved flyplassen.<ref>{{kilde avis | tittel = Tre usikre flyplasser i Midt-Norge |etternavn = Solberg |fornavn = Pål E. |dato = 2004-09-30 |side =4 |avis=[[Adresseavisen]] }}</ref> Hammerfest var den andre flyplassen til å ta i bruk [[SCAT-I]], et [[GPS]]-basert landingssystem, da det ble installert i 2007.<ref>{{Cite news|title=Åpnet SCAT-1 med pomp og prakt |last=Hermstad |first=Glenn Anders |work=[[Brønnøysunds Avis]] |date=30. oktober 2007 |language= }}</ref> Sikkerhetssonene og lysene på rullebanen ble oppgradert i 2008 og 2009.<ref name="barents">{{Cite web |url=http://www.regjeringen.no/upload/OED/pdf%20filer/Barentshavet_S/KI/14_Luftfart.pdf |title=Konsekvenser for luftfart |publisher=Avinor |date=oktober 2012 |language= |pages=44–45 |accessdate=25. januar 2012 |archivedate=2013-01-25 |archiveurl=https://www.webcitation.org/6DvtAOwz2?url=http://www.regjeringen.no/upload/OED/pdf%20filer/Barentshavet_S/KI/14_Luftfart.pdf |url-status=dead }}</ref>