Redigerer
Halvor Schou
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Biografi == Han var sønn av [[Christian Julius Schou]] (1792–1874), som grunnla [[Schous bryggeri]]. Han gikk på Christiania Latinskole, og utdanna seg dernest på handelsgymnasiet i Lübeck. Han var også opplært som ølbrygger, og han arbeidde etter heimkomsten på kontoret hos faren. Det varte imidlertid ikke lenge før han reiste ut igjen til Frankrike og England, ivrig etter å lære språk. Under et studiebesøk i England fatta han interesse for industriell tekstilproduksjon, en interesse som ytterligere blei styrka etter et besøk i [[Norrköping]]. Heime i Norge starta han et lite [[vevstol|veveri]] på [[Grünerløkka]], sannsynligvis der [[Maridalsveien 3]] nå ligger. I 1855 kjøpte han et område lenger opp ved [[Akerselva]] og anla [[Hjula Væverier]], det første maskindrevne veveriet i Norge. Schou utvida stadig virksomheten, og snart var Hjula landets største industrivirksomhet. Ved farens død i 1874 overtok han også ansvaret for bryggeriet – med rundt tusen sysselsatte. I 1857 var Schou en av initiativtakerne til å stifte ''Akerselvens Brugseierforening''. Formålet var å øve innflytelse på toll- og skattepolitikken, arbeide for bedre forsikringsordninger og gunstige pantelån og fremme arbeidernes moralske og økonomiske velvære. Halvor Schou var en sentral person i det sosiale liv i hovedstadens overklasse. Han var gift med Anna Cecilie Crowe, som var datter av den engelske [[Konsul (diplomati)|konsulen]]. De kjøpte [[Sinsen]] gård i 1855 og anla en mye omtalt vinterhage med eksotiske planter og frukter. Stedet var et sentrum for selskaps- og kulturlivet i byen. I 1872 utvida han virksomheten gjennom å kjøpe Vøyen Mølles vannfall. På slutten av 1860-åra kjøpte ekteparet gården [[Løkenes]] på halvøya av samme navn utenfor [[Vettre]] i [[Asker]] og gjennomførte store forandringer. Blant annet bygde de forpakterbolig, drengestue, driftsbygning og flere nye uthusbygninger. Slik markerte Schou avstanden mellom herskapets bolig og gårdsdrifta, som en forpakter tok seg av. Løkenes blei også populært blant byens prominens, et sted de kunne nyte naturen og den friske lufta. Et lite stykke unna gårdsanlegget skilte de ut den 90 [[dekar]] store eiendommen ''[[Esvigen]]'' (Esvika), hvor det i 1872 blei bygd sommervilla og representasjonssted, tegna av en av samtidas store arkitekter, [[Wilhelm von Hanno]]. Eiendommen gikk i arv til hans etterkommere i familiene [[Egeberg (slekt)|Egeberg]], [[Wedel-Jarlsberg]] og [[Paus]], før den ble kjøpt av [[Asker kommune]] i 1999. Da Esviken ble eid av hoffsjef [[Peder Anker Wedel-Jarlsberg]] og Hermine f. Egeberg var [[Haakon VII|kong Haakon]] på besøk der en rekke ganger. Eiendommen består av hovedbygning, kjøkkenbygning, mellombygning og uthusbygninger. Anlegget er [[Fredning (kulturminnevern)|freda]] sia 2006. Schou blei flere ganger kåra til valgmann for Aker, og han var med på å stifte Handelsgymnasiet i Christiania. Han døde av lungebetennelse i 1879 etter lengre tids sjukdom.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon