Redigerer Hallfred Vandrædaskald (avsnitt)

== Stridt sinn ==
Hallfreds far Ottar utvandret fra Hålogaland under [[Håkon den gode]]s tid til Island. I henhold til ''[[Sagaen om Hallfred Vandrådeskald]]'' (''Hallfreðar saga'') viste Hallfred tidlig anlegg for [[Skaldekvad|skaldekunsten]], men skaffet seg allerede i ungdommen, ikke ulikt [[Gunnlaug Ormstunge]], bitre fiender for sitt heftige lynne og bitende ord.

Omkring [[988]] kom han til [[Norge]] og hos [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]] på [[Lade]] i [[Trøndelag]] diktet han en dråpa til dennes ære. Etter et års tid dro han tilbake til Island, før han dro ut på ferder inntil han i [[996]] kom tilbake til Norge. Da var Håkon Jarl forlengst drept og [[Olav Tryggvason]] var blitt konge.

Det var kong Olav Tryggvason som ga hans tilnavn «Vandrædaskald», det vil si «Vanrådeskald». Grunnen var at Hallfred satte vanskelige betingelser for å bli kongens hirdmann. [[Odd Snorresson]]s saga om Olav Tryggvason gir en noe annen begrunnelse for tilnavnet ved at han hadde stor motvilje til akseptere [[kristendommen]].