Redigerer Halldis Moren Vesaas (avsnitt)

== Livsløp ==
[[Fil:Midtbo3.JPG|thumb|Fra Midtbø]]
[[Fil:Midtbo1.JPG|thumb|Fra Midtbø]]
Hun ble født på gården ''Moren'' (''Mora'') en mils vei nord for [[Innbygda, Trysil|Trysil sentrum]], som datter av forfatteren [[Sven Moren]], og vokste opp i et rikt kulturelt miljø, hvorfra mange av hennes jevnaldrede etter hvert kom til å utfolde seg i kulturlivet. Hun var eldst og eneste jente i en søskenflokk på fem. ''Jon'' (født 1909) overtok heimgården; [[Torleiv Moren|Torleiv]] (født 1911) utdannet seg til maler; ''Gudmund'' (født 1913) døde i juni 1927; mens  tvillingbroren ''Sigmund'' ble forlagskonsulent og rektor ved [[Elverum folkehøyskole]]. Hun debuterte ni år gammel med en kort historie i ''[[Norsk barneblad]]''.

Hun utdannet seg ved [[Elverum lærerhøgskole|Elverum lærerskole]] 1925–1928, og hadde deretter forskjellige jobber i Hamar og Oslo i to år, blant annet ved ''Heim for landsungdom'' i [[Nordahl Bruns gate (Oslo)|Nordahl Bruns gate]], Oslo; hvor hun sammen med [[Kai Fjell]], [[Åsmund Sveen]] og broren Torleiv utgjorde et kulturmiljø.<ref>HMV. «Andletet i brunnen, om Åsmund Sveen» I: ''Forfatternes litteraturhistorie''; bd 4, 1981. Opptrykt i Festskriftet 1987 og i ''Livet verdt''</ref> I 1930 flyttet hun til Sveits; der arbeidet hun i tre år som sekretær for kjemiker og handelsråd [[Arnold Bakke]].

Hun møtte forfatteren [[Tarjei Vesaas]] i 1931, gjennom en invitasjon fra Vesaas' venn [[Mikkjel Fønhus]].<ref>Fønhus, som selv var avvisende til ekteskap og kvinner på denne tiden, hadde invitert begge på middag en kveld alle tre var i Oslo. Fønhus selv meldte forfall. Ref: Halldis Moren Vesaas «Giftekniven» I: ''Mikkjel Fønhus, slik vi husker han'' (1974); gjenopptrykt i ''Livet verdt'' (1998)</ref> Begge kjente da til hverandres forfatterskap.<ref>Begge kjente hverandres forfatterskap; hun hadde (etter eget sigende) anmeldt hans ''Dei svarte hestane'' anonymt i en avis (men det er ingen spor av dette i Tarjei Vesaas-bibliografien i hans festskrift i 1967), og hans brev til henne etter debuten er legendarisk: «Eg vart heilt hugteken av dykkar unge song [...] De er so uredd og varm». (Sitert etter ''Liv og dikt i lag'', 2003)</ref> De fant umiddelbart tonen, og innledet et langdistanseforhold.<ref>Glimt fra langdistanseforholdet kan blant annet finnes i hans dikt «Ein kveld i Verona» [http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1335837 fulltekst her] {{Wayback|url=http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1335837 |date=20070927182242 }} om deres julefeiring i Roma i 1932</ref> I mellomtiden avslo hun frieri fra [[Jakob Sande]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Minne om meritterte mødrer|avis=Dag og Tid|url=|etternavn=|fornavn=|dato=20. mai 2016|side=17}}</ref> Paret giftet seg i april 1934 og bosatte seg i [[Vinje]] i [[Telemark]] på [[Midtbø (Vinje)|Midtbø]], en gård Vesaas hadde kjøpt av onkelen ''Øystein Vesaas'' i 1930. I 1935 kom sønnen [[Olav Vesaas|Olav]] til verden. Fire år seinere ble datteren [[Guri Vesaas|Guri]] født. Vesaas arbeidet som lærer i Vinje 1941–43. 

Hovedtyngden av Vesaas' lyriske forfatterskap skriver seg fra de atten årene etter debuten: Seks diktsamlinger fra 1929 til 1947, i tillegg til to barnebøker og en roman. Det senere skjønnlitterære forfatterskapet omfatter bare to egne diktsamlinger, i 1955 og 1995 og ei novellesamling. Likevel «klarte ho å halde på posisjonen som lesaranes diktar i 40 år utan å gje ut ny diktsamling».<ref name="NBL">Dag Aanderaa {{NBL|Halldis_Moren_Vesaas}}</ref> I selvbiografien peker hun selv på hvordan hennes egen «lyriske åre» rant tom nettopp i de samme årene da ektemannen begynte å skrive lyrikk.

I årene fra 1946 og framover var hun aktiv på mange felt i kulturlivet. Hun gjendiktet og oversatte for teateret, da særlig [[Det norske teatret]]; skrev artikler om ulike emner og var ekstern forlagskonsulent – først for [[Noregs Boklag]] og senere for [[Samlaget]]. Noen årstall som kan brukes som indikatorer for når hennes ulike oppgaver i den allsidig ''kulturarbeider-rollen'' utviklet seg, er 1938, da den første barnebokoversettelsen er registrert, 1949 med vervet i [[Riksteatret]], 1951 med biografien om faren, og 1961 da hun fikk [[Bastianprisen]] for gjendiktinga av [[Jean Racine]]s ''[[Phèdre]]''. Hun satt i styret for [[Riksteatret]] 1949–1969 – de siste tolv årene som nestformann; medlem og nestleder i [[Den norske forfatterforening|Den norske forfatterforenings litterære råd]] 1952–72; medlem av [[Norsk språknemnd]] 1952–67; medlem av [[Norsk Teaterråd]] 1964 og medlem av styret for [[Norsk kulturråd]] 1965–72. Fra 1950 til 1972 samarbeidet hun med [[Thorbjørn Egner]] om ''[[Thorbjørn Egners lesebøker]]'', både med innholdet, og med å legge til rette for de nynorske utgavene av bøkene. Hun skrev flere selvstendige bidrag til bøkene, og fikk også ektemannen Tarjei til å skrive for lesebøkene.

På hjemmebane i Vinje engasjerte hun seg i kultur- og samfunnsoppgaver i bygda, blant annet som skolestyreformann fra 1946 og i noen år.

På 1940- og 1950-tallet var hun også med i redaksjonsrådet til tidsskriftet ''[[Kvinnen og Tiden]]''.

Både i forfatterskapet og i andre sammenhenger var hun en bevisst, men samtidig sjelden konfliktsøkende, forkjemper for kvinners rettigheter. Retten til egen inntekt, eget arbeidsbord og selvstendig identitet er en rød tråd i selvbiografiene, på samme måte som en tydelig kvinnelig livsfølelse er et gjennomgangstema i lyrikken.<ref name="NBL" />

Hun ble enke i mars 1970, og flyttet etter hvert til Oslo, hvor hun bodde i [[Jacob Aalls gate (Oslo)|Jacob Aalls gate]] på [[Majorstua]]. På åttitallet var hun kjæreste med skuespilleren [[Gisle Straume]] (1917–1988).<ref>Diktet «''Ferdaminne frå sommaren 1985''» (i ''Livshus'') er med sin lekne rapport om «kyssing i heisen» et personlig glimt fra disse årene</ref> Hun ble utnevnt til [[St. Olavs Orden|Kommandør av St. Olavs Orden]] i 1984. Hun var også ridder av [[Den nasjonale fortjenstorden (Frankrike)|Den nasjonale fortjenstorden]], [[Frankrike]]s nest høyeste orden.

Hun ble syk i 1992 og døde rolig på tidlighøsten 1995. Hun ble hedret med [[Begravelse på statens bekostning|begravelse på statens bekostning]].