Redigerer Halfdan Nobel Roede (avsnitt)

== Filmprodusent og kinoeier ==
[[Fil:Henri de Toulouse-Lautrec 043.jpg|thumb|250px|Henri de Toulouse-Lautrec 1895: La Goulue danser i «Moulin Rouge». Mannen i forgrunnen med høy hatt er [[Oscar Wilde]].]]Roede regisserte i perioden 1911 – 1912 fire filmer for produksjonsselskapet Internasjonalt Film Kompagni A/S, og en utenfor. Selskapet produserte i løpet av de to årene fem filmer, fire filmer av Roede og en film som [[Pehr Qvernstrøm]] regisserte. Hans første film het ''[[Fattigdommens forbandelse]]'' (1911), etter et filmmanus av [[Victor Mogens]]. Filmen ble markedsført som «Den første norske kunstfilm». Samme år kom ''[[Under forvandlingens lov]]'' (1911) (basert på et manuskript av [[Peter Lykke-Seest]]). Filmen handlet om utroskap og forsoning. Filmen regnes for å være den eldste norske film som er bevart.<ref>{{Kilde www|tittel = Under Forvandlingens Lov|url = http://www.cinemateket.no/141644/filmhistoriekurs-under-forvandlingens-lov|verk = www.cinemateket.no|besøksdato = 2015-11-08|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20160304235652/http://www.cinemateket.no/141644/filmhistoriekurs-under-forvandlingens-lov|arkivdato = 2016-03-04}}</ref> I 1912 kom hans tredje film, den dramatiske ''[[Hemmeligheden]]'' – og samme år dokumentaren ''[[Alt for Norge (film)|Alt for Norge]]'', som handlet om en [[Ballong (luftfartøy)|ballongferd]] fra Bislet stadion i Kristiania til Braenmoen i Solør. I 1912 kom hans femte og siste film ''[[I frihetens bur]]''.   

Produksjonsselskapet Internationalt Films Kompani A/S ble stiftet i 1910 med Roede som medeier og etterhvert eneier. Det ble omdannet til personlig firma i 1922 og besto til begynnelsen av 1930-årene.
   
Roede eide en rekke kinoer i Kristiania og Oslo:<ref>Disen, Ole P. H.: ''Den store illusjonen: Filmbyråenes historie''. Oslo, Norske filmbyråers forening 1997</ref> 
* Kosmorama, [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] 4, åpnet 1911
* [[Paladstheatret]], [[Karl Johans gate]] 41, åpnet 1914
* Cirkus Verdensteater i sirkusbygningen på hjørnet av [[Klingenberggata (Oslo)|Klingenberggata]] og [[Bakkegata (Oslo)|Bakkegata]] i [[Christiania Tivoli|Tivoli]]
* Raadhusbiografen i Tivolis festivitetslokale med inngang fra Bakkegata
* [[Colosseum kino]], [[Fridtjof  Nansens vei (Oslo)|Fridtjof  Nansens vei]] 6, oppført av Roede 1928
* Nordstrand kino, [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]] 238, åpnet 1935, ble eid av Roede etter at de andre Oslokinoene var overtatt av [[Oslo Kinematografer]]

Da Oslo Kinematografer ble stiftet som [[Oslo kommune]]s kommunale [[monopol]]selskap, overtok det alle private kinoer i Oslo. Roede hadde håpet å få stillingen som kinodirektør, men den gikk til [[Jens Christian Gundersen]]. For å fortsette privat kinodrift tok Roede initiativet til å oppføre [[Colosseum kino]] ved [[Majorstuen]] i [[Aker]], rett utenfor bygrensen, men lett tilgjengelig for alle Oslofolk. Den ble snart en farlig konkurrent for det kommunale selskapet, og direktør Gundersen klarte å få kontroll over den ved å true med at byråer som leverte film til Colosseum ville bli utestengt fra Oslokinoene.<ref>Disen, Ole P. H.: ''Den store illusjonen: Filmbyråenes historie''. Oslo, Norske filmbyråers forening 1997</ref>

I flere av Nobel Roedes kinoer utstyrte han lokalene med bilder fra sin store kunstsamling. Malerier av [[Rudolf Thygesen]] var å se på veggene i Raadhusbiografen, av [[Paul Gauguin]] i Paladstheatret, og trykk av [[Edvard Munch]].<ref>Ydstie, Ingebjørg: «Les cinémas-galeries d’art de Halfdan Nobel Roede», I: ''Edvard Munch, l'oeil moderne 1900-1944'', Utstillingskatalog Centre Pompidou, Paris 2011, s. 174-181</ref>