Redigerer Haier (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Carcharhinus_perezi_at_Roatan2.jpg|thumb|left|[[Oksehodehai]]{{byline||''Carcharhinus leucas''}}]]
I motsetning til de fleste andre [[virveldyr]] er ikke haiene avhengige av et indre [[skjelett]] hva feste av [[muskel]]segmentene langs kroppen angår. Istedenfor fungerer den tøffe og seige [[hud]]en deres som et ytre skjelett og festepunkt for svømmemusklene. Like under overflaten, som er dekket av utallige små [[hudtenner]], har de en tykk hud som blant annet består av et komplekst nettverk av elastiske [[kollagen]]fibre som krysser hverandre på skrå i et tett rutemønster. Dette nettverket danner et «korsett» som svømmemusklene er festet til. Ved at musklene er festet direkte til et seigt og panseraktig skinn, fungerer huden som et ytre skjelett. Fra et mekanisk perspektiv er dette et veldig effektivt arrangement. Kollagenfibrene oppfører seg også som gummistrikker og lagrer energien haiene bruker for å bevege halen fra side til side, og bidrar på denne måten til å spare energi. Hvor seig og sterk huden deres er kan bevitnes når enkelte dyr skylles opp på stranden ved flo og blir oppdaget som et potensielt gratismåltid av landlevende rovdyr. Selv [[hyener]], som er utstyrt med meget kraftige kjever, kan ha store problemer med å bite gjennom huden. [[Hvalhai]]ens hud kan bli opptil 10&nbsp;cm tykk og er dermed den tykkeste huden av alle [[dyr]].

[[tann|Tenner]] blir skiftet ut i stort tempo livet igjennom, og deres utforming varierer alt etter valg av føde. Noen er skarpe og skjærende som på [[hvithai]]en, andre spisse og relativt tynne for å fange sleip fisk og [[blekkspruter|blekksprut]], og atter andre tykke og butte for å knuse [[skalldyr]] o.l. Noen haiarter bytter ut så mange som 30 000 tenner i løpet av livet.

De mangler [[gjellelokk]] og utstyrt med fem til sju [[gjelle]]spalter. Hos noen kan de to bakerste parene være nærmest sammenvokst, så det ser ut som de bare har fire gjellespalter. Regelen er at de også har et [[sprøytehull]] (''spirakel''), en rest etter en tidligere gjellespalte som ble værende ved etter at gjellebuen den tilhørte, inngikk i ernæringens tjeneste som en del av [[kjeve]]apparatet. Men det er langt fra alle haier som følger denne regelen, særlig blant hurtigsvømmende og pelagiske arter.

Haier har indre [[befruktning]].