Redigerer Hagerupgården (avsnitt)

==Paléet==
Den pussete murbygningen er bygget opp etter kontinentalt mønster, med en midtfløy og to fremskyetende sidefløyer. Bygningen er en enetasjes bygning på rundt 430 m² brutto grunnflate, stående på en høy grunnmur med full kjeller. Hovedfløyen måler 24 &times; 13 meter og sidefløyene 6,5 &times; 7,5 meter. Den nordre sidefløyen er bygget på toppen av en [[steinkjeller]] som trolig er fra 1500-tallet. Fasadene er utsmykket med [[Dorisk søyleorden|dorisk]]-toskanske pilastre. Kapiteler, gesimser og portalen er i hugget [[sandstein]]. Bygningen hadde opprinnelig en lys steinfarget grunnmur og detaljering, og teglfarge på veggflatene. Interiøret har en takhøyde på 3,7 meter og var utstyrt med marmorkaminer, dobbeltdører og skyvevinduer av [[eik]].

Som forbilde for Hagerupgården er det blitt påpekt at paléet har likhetstrekk med grev [[Carl Ahlefeldt]]s [[Sorgenfri slott|Sorgenfri]] nord for [[København]]. Pilasterarkitekturen i [[Mensjikovpalasset]] (1710–1711) i [[St. Petersburg]], i dag en del av [[Eremitasjen]], er blitt sammenlignet med Hagerupgården. Bakgrunnen er at en av de italienske [[steinhogger|steinhuggerne]] som arbeidet på Hagerupgården, Giovanni Maria Fontana, søkte om [[borgerbrev]] i Bergen og opptak i murer[[laug]]et i 1705. Mesterstykket ble ikke godkjent, og Fontana reiste til [[Russland]] hvor han fikk oppført en rekke prestisjebygg både i [[Moskva]] og St. Petersburg.