Redigerer Hafslund hovedgård (avsnitt)

==Historie==
[[File:Sarpsborg,Hafslund Hovedgård(Herrenhaus) 2.jpg|thumb|Hafslund Hovedgård 2010]]

[[File:Sarpsborg,Hafslund Hovedgård(Herrenhaus) 3.jpg|thumb|Sett fra Hafslundsgata]]
Jordbruk, fiske og fangst samt den sentrale beliggenheten ved [[Sarpsfossen]] dannet grunnlaget for Hafslund som opprinnelig trolig var et [[krongods]]. Den tradisjonsrike og vakre Hafslund Hovedgård er i dag et fredet kulturminne.

Det har vært fast bosetting på Hafslund i over 5000 år.  I parken ligger helleristninger som er 3000 år gamle. Lettdrevet, sørvendt morenejord, samt fiske og fangst i elv og skog gav grunnlag for tidlig bosetting. Opprinnelig var trolig Hafslund et krongods. Gårdsnavnet nevnes første gang i et brev fra 1344. Første ledd i navnet er mannsnavnet Hafr.

På begynnelsen av 1400-tallet kom gården i slekten [[Rosensverd]] eie og fra omkring 1600 slekten [[Bildt]]. Senere ble gården eid av bl.a slektene [[Huitfeldt]], [[Werenskiold]], [[Elieson]] og statsråd [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]. Rosenkrantz kom i store økonomiske problemer og måtte selge herregården i 1825 og den tapte samtidig sine adelige privilegier. Den nye eieren [[Ernst Rohde]] gikk også konkurs, og Rosenkrantz tok gården tilbake, før han gikk konkurs i 1831. I 1835 ble gården solgt til et konsortium som historikeren [[Jacob S. Worm-Müller|Worm-Müller]] har kalt «de samme herrer der ved alle auksjoner går igjen som Tordenskjolds soldater: v.Gröditzberg, Grüning & Co., [[Benjamin Wegner|Wegner]] og [[Herman Wedel-Jarlsberg|grev Wedel]]»,<ref>[[Mentz Schulerud]], ''Hafslund gods : fra Otte Bildt til M. G. Rosenkrantz'', Aschehoug, 1974, s. 266</ref> som eide gården i en årrekke. I 1853 ble Beneckes eierandel overtatt av Wegner og de nye medeierne [[Jacob Peter Meyer]], sistnevntes sønn [[Thorvald Meyer]], sistnevntes svoger [[Stener Rosenberg]], [[Westye Egeberg]] og [[Hans Gulbranson]]; største eier var Wegner med rundt en tredjedel av partene. I denne perioden var Hafslund en av de største trelast- og sagbruksvirksomhetene i Norge, og også en av de største private skogeierne på Østlandet med rundt 340&nbsp;000 dekar skog.

I 1879 forsøkte eierne av Hafslund, representert ved en av medeierne, høyesterettsadvokat [[George Wegner]], uten hell å selge Hafslund.<ref>''Dagbladet'', 11. august 1879 s. 4</ref> I 1893 inngikk eierne av Hafslund avtale om å selge eiendommen til det engelske firmaet [[Kellner-Partington Paper Pulp Co. Ltd.]] som noen år tidligere hadde kjøpt [[Borregaard]]. Regjeringen avslo å godkjenne salget året etter fordi Kellner-Partington Paper Pulp Co. da ville få en for dominerende stilling i norsk industri gjennom å eie hele Sarpsfossen med store eiendommer på begge sider. Det ble dannet et norsk konsortium som trådte inn i det engelske firmaets sted i budet og overtok Hafslund; dette konsortiet ble omdannet til aksjeselskapet [[Hafslund (selskap)|Hafslund]], som ble et av Norges største energiselskaper.