Redigerer Hafslo stavkirke (avsnitt)

== Kirkestedet ==
Det første vi hører om Hafslo som kirkested i skriftlige kilder skjer i et brev datert 29. april 1271, da presten «Haflidus persona de Hafrslo» nevnes i forbindelse med signeringen av et gavebrev til [[kannik]]ene ved [[Bergen domkirke]].<ref name=DN_V_7 /> Det er derfor rimelig å anta at bygda da må ha hatt egen kirke.<ref name="Dietrichson (1888)"/> En direkte omtale finner man i [[Bergens Kalvskinn]], der kirken nevnes som «kirkian j hafslo» i 1360.<ref name=kalvskinn /> Den nevnes også indirekte under gården Hillestad i [[Aslak Bolts jordebok]] for 1432.<ref name=Bolt />

Professor [[Lorentz Dietrichson]] (1834–1917) hevdet at kirken ble reist før 1271<ref name="Dietrichson (1888)"/> og revet i 1875,<ref name="Dietrichson (1888)"/><ref name= Dietrichson /> og at bare reisningen og vestveggen fra den opprinnelige kirken da sto igjen.<ref name= Dietrichson /> Årstallet for riving kan imidlertid være feil, for flere andre kilder hevder at den først ble revet på vårparten (mai) i 1878.<ref name="Lidén (1981)"/><ref name="Hoff (2012)"/><ref name="Brendalsmo (desember 2016)"/>

Området rundt Hafslovatnet het fra gammelt av ''Fylkesbygdi'' (også benevnt ''Folke'' og ''Følke'' i noen kilder), og rundt år 1600 var Hafslo hovedkirke, med annekser i [[Fet kirke (Luster)|Fet]], [[Joranger kirke|Joranger]], [[Solvorn kirke|Solvorn]] og [[Urnes stavkirke|Urnes]].<ref name="Brendalsmo (desember 2016)"/> Før cirka år 1340 lå det litt skyld til både [[benefisert gods|mensa]] og [[fabrica]] på prestegården,<ref name=kalvskinn /> samt «en god skyldpart» i kirkestedet til mensa. Parten blir likevel ikke omtalt som [[benefisert gods]] (prestebol) før rundt år 1600. Det er imidlertid ikke tegn til at prestegården ble konfiskert som [[krongods]].<ref name="Brendalsmo (desember 2016)"/>