Redigerer Hades (avsnitt)

== Guden av dødsriket ==
I [[gresk mytologi]] var Hades gud for underverdenen, sønn av titanene Kronos og Rhea. Han hadde tre søstre, [[Demeter]], [[Hestia]], og [[Hera]], foruten også to brødre, [[Zevs]], den yngste av de tre, og [[Poseidon]], som kollektivt utgjorde de seks opprinnelige [[De tolv olympiske guder|olympiske gudene]]. Da de ble voksne, klarte Zevs å tvinge faren til å gulpe opp sine søsken som han hadde svelget. Etter at de seks yngre gudene ble løslatt, allierte de seg for sammen å utfordre de eldre gudene om makten over kosmos, det skjedde i ''Titanomakien'', den hellige, mytiske krigen mellom [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]] og [[Titaner|titanene]].

Poseidon og Hades fikk våpen fra de tre [[kyklop]]er for å hjelpe dem i krigen: Zevs fikk tordenstrålen, Hades usynlighetshjelmen, Poseidon treforken. Hos [[Homer]] har ikke Hades noen hjelm av ulveskinn som sin etruskiske parallell, Aita. Det greske ordet for «hjelm» var ''kune'', trolig opprinnelig «hundehår» eller «hundeskinn» (av ''kunos'' = hund). Hades' hjelm var kjent som ''Aidos kune'' som gjorde sin bærer usynlig (''aidou''), hvorav navnet Aides, dvs. Hades. Ikke engang de andre gudene kunne se den som hadde på seg hjelmen. Ifølge ''[[Iliaden]]''s femte bok lånte [[Athene]] hjelmen i [[trojanerkrigen]] så ikke [[Ares]] skulle oppdage henne. [[Hesiod]] mener at [[Hermes]] lånte den og lot [[Persevs]] bruke den, så han var usynlig under kampen mot gorgonene. <ref>[https://ancientworlds.net/aw/Article/777000 «Aita, the Etruscan Hades», ''Hellenic worlds]</ref> 

Natten før det første slaget mot titanene tok Hades på seg usynlighetshjelmen, og usynlig gikk han over til titanenes leir og ødela deres våpen. Krigen varte i ti år og endte med de yngre gudenes seier. Ifølge et berømt avsnitt i ''[[Iliaden]]''<ref>Homer: ''Iliaden'', femtende sang, 187–193</ref> hadde Hades og hans to brødre, Poseidon og Zevs, etter denne seieren trukket lodd om fordelingen av landområder.<ref>Burkert, Walter (1992): ''The Orientalizing Revolution: Near Eastern Influence on Greek Culture in the Early Archaic Age'', s. 90ff sammenligner denne referansen med [[Mesopotamia|mesopotamiske]] [[Atrahasis|Atra-Hasis]]: «den grunnleggende strukturen i begge tekster er forbausende lik.» Loddtrekning var ikke et uvanlig innslag i fortellinger; [[Hesiod]] i ''[[Theogonien]]'', 883, skriver at Zevs detroniserte sin far og selv ble erklært som konge, eller overgud, av de andre gudene. «Det er knapt noe annet avsnitt hos Homer som kommer i nærheten av å være en oversettelse av et akkadisk epos,» konkluderer Burkert (s. 91).</ref> Zevs fikk himmelen, Poseidon havet og Hades underverdenen,<ref>Poseidon sier: «For da vi trakk lodd, mottok jeg det grå hav som min bolig, Hades trakk det dystre mørket, Zevs, imidlertid, trakk den vidstrakte himmelen av skinn og skyer; jorden er felles for alle, og utstrakte Olympos.» ''[[Iliaden]]'' 15.187</ref> det usynlige riket dit de døde drar, foruten at han var herre over alt underjordisk.

Hades fikk til sist sin dronning i [[Persefone]] ved lureri, en fortelling som knytter de gamle [[De eleusinske mysterier|eleusinske mysterier]] med det olympisk gudeverden i en opphavsmyte for dødsriket. [[Helios]] fortalte den sørgende [[Demeter]] at Hades ikke var verdig som ektefelle for Persefone. Ifølge en [[homer]]sk hymne til Demeter: «''Aidoneos, herskeren over mange, er ingen upassende ektemann blant de udødelige guder for ditt barn, være din egen bror og født i den samme slekt; også, for ære, han har den tredje del av hva han mottok da delingen ble gjort i førstningen, og er utpekt herre av de blant som han oppholder seg ved''.»

Til tross for den moderne oppfatning av døden som et onde, fremstår mytologiens Hades som ganske uegennyttig, ofte passiv heller enn ond. Hans rolle var ofte å opprettholde en balanse. Han nektet strengt sine undersåtter å forlate sitt rike og ble svært sint om noen forsøkte å dra derfra, eller forsøkte å stjele [[sjel]]er fra underverdenen. Hans vrede var like fryktelig på dem som forsøkte å snyte døden eller på andre vis trasse ham, slik [[Sisyfos]] og [[Peirithos]] til sin sorg fant ut. Ved siden av [[Herakles]] var det bare helter som klarte å stige ned i underverdenen og komme levende fra det: [[Odyssevs]], [[Aineias]] (fulgt av [[sibylle]]n), [[Orfeus]], [[Thesevs]] med Peirithos, og i en senere romanse, [[Cupid og Psyche|Psyche]]. Ingen av dem var tilfreds med hva de ble vitne til i de dødes rike.