Redigerer Haber–Bosch-prosessen (avsnitt)

== Historie ==
Haber–Bosch-prosessen ble utviklet av den tyske kjemikeren Fritz Haber i 1908, og ble videreutviklet av en annen tysk kjemiker, Carl Bosch. De teoretiske prinsippene for trykk-syntetiseringen av ammoniakk ved hjelp av katalysator ble patentert i 1908. Selve metoden ble [[patent]]ert gjennom [[BASF]] i 1910 og den første store ammoniakkfabrikken i Oppau ved [[Ludwigshafen]] i Tyskland startet opp i 1913. Haber ble tildelt [[Nobelprisen i kjemi]] i 1918 for «for [sin] syntetiske fremstilling av ammoniakk». I 1931 fikk Bosch også Nobelprisen i kjemi for hans «bidrag til kjemisk høytrykkmetoder». 

Ved [[Det tekniske universitetet i Karlsruhe]], hvor Fritz Haber fra 1904 startet utviklingen av metoden, står det i dag utstilt en synteseovn fra 1921. Ved BASFs hovedkvarter i Ludwigshafen står også en av de første synteseovnene fra 1913 utstilt.<ref>[https://archive.today/20140210085650/http://www.basf.com/group/corporate/en/news-and-media-relations/science-around-us/ammonia/story BASF The Story - Fertilizer out of thin air], besøkt 10. februar 2014</ref> Ved Deutsches Chemie-Museum [[Merseburg]]<ref>[http://www.deutsches-chemie-museum.de/index.php?id=149 Deutsches Chemie-Museum Merseburg], besøkt 10. februar 2014</ref> finnes et komplett, rekonstruert ammoniakksynteseanlegg (1923) som skal vise historien knyttet til Leunawerke (1916).<ref>[http://www.museum-digital.de/san/index.php?t=objekt&oges=2187 Ammoniak-Kammer, komplett (1923)], besøkt 10. februar 2014</ref><ref>[http://www.hs-merseburg.de/~chemie/expo2008/gast_maint.php?s_keyword=0050&datenbankOrder=&datenbankDir=&datenbankPageSize=&inv_nr=0050 Leuna-Werke  Ammoniaksynthese Bau 14] {{Wayback|url=http://www.hs-merseburg.de/~chemie/expo2008/gast_maint.php?s_keyword=0050&datenbankOrder=&datenbankDir=&datenbankPageSize=&inv_nr=0050 |date=20140222002705 }}, besøkt 10. februar 2014</ref> På grunn av oppfinnelsens virkningshistorie (dens bidrag til økt matproduksjon ved fremstilling av kunstgjødsel) blir den regnet som den viktigste i det 20. århundre.<ref>[http://www.idsia.ch/~juergen/haberbosch.html Haber-Bosch ''Nature'', 29. juli 1999], besøkt 10. februar 2014</ref><ref>[http://www.vaclavsmil.com/wp-content/uploads/docs/smil-article-1999-nature7.pdf ''Nature'' 400:415 Detonator of the population explosion] {{Wayback|url=http://www.vaclavsmil.com/wp-content/uploads/docs/smil-article-1999-nature7.pdf |date=20210122190517 }}, besøkt 10. februar 2014</ref>

===Bakgrunn===
Etter [[salpeterkrigen]] (1879-1884) fikk [[Chile]] kontroll over nitratmarkedet. Før [[første verdenskrig]] var [[Tyskland]] den største importøren av [[chilesalpeter]]. Ved krigsutbruddet i 1914 lå [[den tyske keiserlige flåte]] stasjonert utenfor kysten av Chile og stoppet utskipningene av [[natriumnitrat]]. 1. november 1914, i [[slaget ved Coronel]], nedkjempet den tyske flåten en skvadron fra [[den britiske marine]]. Blokaden ble brutt i [[slaget ved Falklandsøyene]] den 8. desember 1914. Britene kunne da gjenoppta importen av chilesalpeter. Utestengelsen av Tyskland fra markedet for naturlige nitrater var med å akselerere den industrielle produksjon av syntetiske nitrater. Uten utviklingen av Haber-Boschmetoden har det blitt hevdet at Tyskland ville gått tom for ammunisjon og tapt krigen allerede i 1915.

===Oppaueksplosjonen===
Haber–Bosch-prosessen var bakgrunn for en av de største industriulykkene i [[Tyskland]] – [[Oppaueksplosjonen]] – der en [[silo]] som inneholdt [[ammoniumnitrat]] og [[ammoniumsulfat]] eksploderte 21. september 1921 med en kraft som tilsvarer omtrent 1–2 [[kilotonn]] med [[Trinitrotoluen|TNT]]. Eksplosjonen drepte 500–600 personer, skadet omtrent 2000 og etterlot 6500 mennesker hjemløse.

===Ammoniakkmetoden i Norge===
I [[Norge]] hadde [[Sam Eyde]] og [[Kristian Birkeland]] utviklet en egen måte å utvikle ammoniakk på (se [[Birkeland-Eyde-metoden]]), men den var langt mer energikrevende enn Haber-Bosch-prosessen. [[Norsk Hydro]] hadde gjennom sitt samarbeid med [[BASF]] opsjon på Haber-Bosch-metoden. I 1913 besluttet styret i Hydro å ikke akseptere tilbudet om overdragelse av ammoniakkmetoden fra BASF. Som en del av oppgjøret etter første verdenskrig hadde den franske stat sikret seg Haber-Bosch-prosessen og de ønsket et samarbeid med Norsk Hydro om industriell utnyttelse av prosessen. I 1920 takket Norsk Hydro igjen nei til Haber-prosessen, da de selv sammen med svenskene Helge Bäckström og Ivar Cederberg, forsøkte å utvikle en ny ammoniakkprosess med lavere trykk. Dette mislyktes og forsøksprosjektet ble lagt ned i 1924. I 1927 måtte Norsk Hydro også gå over til Haber-Bosch-prosessen og inngå et samarbeid med kjemigiganten [[IG Farben]]. I forbindelse med prosessomleggingen etablerte Norsk Hydros et [[Fullgjødselproduksjon på Herøya|nytt anlegg på Herøya]] i 1929 som i løpet av 1930-årene også startet å produserte fullgjødsel etter [[Oddaprosessen]]. I 2004 ble den gjødselproduserende delen av Norsk Hydro skilt ut som et eget selskap og børsnotert som [[Yara International ASA]].