Redigerer Haarlem (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Windmill harlem.jpg|mini|venstre|Vindmøllen ''De Adriaan'']]
Haarlem er først nevnt på [[900-tallet]]. Navnet kommer fra ''Haarlo-heim'' eller ''Harulahem'', som betyr noe sånt som «byen på sand dekket av skog som ligger høyere enn omgivelsene». Byen lå strategisk plassert ved elva Spaarne og ved en stor vei som gikk fra nord til sør. På 1100-tallet ble det bygd festningsverk i byen og Haarlem ble residens for [[Grevskapet Holland|grevene av Holland]].

I [[1219]] ble ridderne av Haarlem hyllet av [[Vilhelm I av Holland|grev Vilhelm I]] fordi de hadde erobret den [[egypt]]iske havnebyen [[Damietta]] (i dag [[Dimyat]]) under [[fjerde korstog]]. Haarlem fikk da retten til å bære grevens sverd og kors på byvåpenet. [[23. november]] [[1245]] ga [[Vilhelm II av Holland|grev Vilhelm II]] Haarlem byrettigheter. 

Alle bygningene i byen var av tre og faren for brann var stor. I 1328 ble nettopp byen rammet av en stor brann og nesten hele byen brant ned. Kirken [[Sint-Bavokerk]] ble kraftig ødelagt og det tok nesten 150 år før den ble gjenoppført. I [[1347]] ble byen igjen rammet av brann, og nok en gang i [[1351]], da blant annet grevens slott og rådhuset brant ned. Greven gjenoppførte ikke slottet siden slottet i [[Haag]] hadde tatt over alle funksjonene. Rådhuset ble derimot gjenoppført med støtte fra greven. 

På 1300-tallet var Haarlem en storby og var den nest største byen i det historiske Holland etter [[Dordrecht]] og større enn [[Delft]], [[Leiden]], [[Amsterdam]], [[Gouda (kommune)|Gouda]] og [[Rotterdam]]. 

Rundt 1428 ble byen beleiret av [[Jacqueline av Hainaut]] da Haarlem hadde valgt motsatt side i [[krok- og torskekrigen]]. Hele skogen [[Haarlemmerhout]] ble da brent ned av fienden. 
[[Fil:Haarlem Spaarne.jpg|mini|Spaarne i Haarlem]]
[[11. desember]] [[1572]] [[beleiringen av Haarlem|beleiret den spanske hæren Haarlem]]. De første to månedene var situasjonen i balanse. Spanjolene gravde tunneler for å sprenge bymurene, mens innbyggerne i Haarlem gravde tunneler for å sprenge de spanske tunnelene. Den spanskvennlige hæren i [[Amsterdam]] kontrollerte innsjøen [[Haarlemmermeer]] og blokkerte dermed Haarlem fra verden utenfor. [[Fyrsten av Oranien]] samlet en hær på 5000 mann for å hjelpe Haarlem, men spanjolene fanget dem og slo hæren. Etter syv måneder overga byen seg [[13. juli]] [[1573]]. Mange av soldatene som hadde forsvart byen ble massakrert; mange av dem ble druknet i Spaarne. Innbyggerne kunne kjøpe seg og byen fri for 240&nbsp;000 [[gylden]] og byen fikk krav om å huse en spansk garnison. 

Nok en storbrann rammet byen 22.-23. oktober [[1576]] og om lag en tredjedel av byen ble ødelagt som resultat av brannen og beleiringen. Spanjolene reiste fra byen i [[1577]] og mange [[Flandern|flamlendere]] og franskmenn flyttet inn i byen og den begynte å blomstre igjen.

Byen var en stor produsent av lin og ølbrygging var en annen viktig industri i byen. Fra slutten av 1600-tallet endret den økonomiske situasjonen seg og i 1752 var det bare syv bryggerier igjen. I 1820 var det ingen registrert i byen. 

Fra 1630-årene ble Haarlem et stort handelssenter for [[tulipan]]er, noe byen fortsatt er i dag. Fra den tid ble det dyrket tulipaner i stort omfang på markene rundt byen. 

Etter hvert flyttet handelen mer og mer mot Amsterdam og Haarlem ble mindre viktig utover 1700-tallet. Mange bodde derimot i Haarlem og ukependlet til Amsterdam. 

I 1795 gikk den franske hæren inn i Haarlem og byen ble en del av [[Den bataviske republikk]]en, som hadde en gjensidig forsvarspakt med Frankrike. Dette førte landet i krig med England, som var i krig med Frankrike. Engelskmennene regjerte kystområdene utenfor Nederland og den nederlandske økonomien ble hardt rammet. De økonomiske forholdene kom seg noe utover 1800-tallet da flere bomullsfabrikker ble opprettet i byen. 

I [[1839]] ble den første jernbanelinjen åpnet mellom Haarlem og Amsterdam og dette gav Haarlem et økonomisk løft, og Amsterdam var nå bare en halvtime unna.