Redigerer Haagaas Artiumskursus (avsnitt)

==Historie==
[[File:Hartvig Nissens skole B.jpg|thumb|left|Haagaas Artiumskursus hadde lokaler i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 52 sammen med [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]]]]

Skolen ble grunnlagt i [[1915]] av lektor [[Theodor Haagaas]] og flere av hans lektorkolleger ved [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]]. Haagaas var på det tidspunktet også medeier i Frogner skole og naboskolen [[Nissens Pikeskole]], men disse skolene ble overtatt av kommunen i 1918. Haagaas' skole holdt i det meste av sin eksistens til i Frogner skoles lokaler i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 52. Under andre verdenskrig holdt skolen til på [[Hammersborg skole]].<ref name="Reisegg">Øyvind Reisegg: «[https://static1.squarespace.com/static/552f6000e4b0fdeb54be8e3b/t/5da6cb4c32e76a5df11d68d8/1571212122928/St+Hallvard+3-2019.pdf Frogner skole]», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', 3/2019, s. 66–67</ref> Skolen hadde undervisning på ettermiddags- og kveldstid. De fleste lærerne arbeidet på dagtid ved andre skoler, særlig Frogner skole, naboskolen [[Nissens Pikeskole]] og [[Oslo katedralskole]]. Skolen var en såkalt «[[studentfabrikk]]», Oslos eneste i sin samtid, og hadde et ettårig løp frem mot examen artium. Den var opprinnelig beregnet på voksne, særlig lærere uten examen artium som ville gå videre med universitetsstudier, men fikk raskt en bredere elevbase, ikke minst «bondestudenter» som kom til Oslo for å ta artium. Den tidligere eleven [[Mosse Jørgensen]] skrev om skolen: «Haagaas artiumskursus var en god skole. Om noen hadde fortjent navnet 'Nye [[Heltbergs studentfabrikk|Heltberg]]', så var det den. Lærerne der var kjente og erfarne lektorer fra de høyere skolene i Oslo». Theodor Haagaas var aktivt engasjert i driften av skolen frem til han pensjonerte seg i 1946. Skolen ble nedlagt i 1955.<ref>Undervisningsstatistikk 1955–56, s. 46, Norges offisielle statistikk XI 315, [[Statistisk sentralbyrå]], 1958</ref> Haagaas ble beskrevet som en særpreget og ukonvensjonell lærerpersonlighet med en skarp humoristisk sans.<ref>«[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19611227_143_300_1 Lektor Haagaas er død]», ''Morgenbladet'', 27. desember 1961, s. 10</ref> Kulturredaktør i ''Morgenbladet'' [[Erik Egeland]] mintes artiumskurset som «festlig».<ref name="Egeland">[[Erik Egeland]]: «[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19670818_149_190_1 Noen assosiasjoner omkring 'Forsøksgymnaset' og skolen]». ''Morgenbladet'', 18. august 1967, s. 3</ref>

[[File:Frogner skole 3. realklasse og lærere 1911 utsnitt.jpeg|thumb|Skolens grunnlegger, bestyrer og eier [[Theodor Haagaas]]]]
I skoleåret 1945–1946 hadde Haagaas Artiumskursus fem gymnasklasser og 127 elever, hvorav 89 gutter og 38 jenter. 116 avla examen artium. Skolen hadde 20 fast ansatte lærere, alle menn. Skolen var i sin helhet finansiert ved [[skolepenger]].<ref name="Skolestatistikk1946">Skolestatistikk 1945–46, s. 74–75, Norges offisielle statistikk X. 189, [[Kirke- og undervisningsdepartementet]], i kommisjon hos [[Aschehoug]], 1949</ref>

Haagaas-russen hadde sin egen skolelogo, en [[Gjess|gås]] med en «H» i nebbet, som kan ses som en «[[talende våpen|talende]]» logo dannet av uttalen av Haagaas. Navnet Haagaas stammer fra gården [[Håkås|Håkås (nordre)]] i [[Båstad (Trøgstad)|Båstad]] og betyr egentlig haukås (fuglenavnet [[Haukefamilien|hauk]] og landskapsbetegnelsen [[ås]]). Theodor Haagaas var forøvrig svigersønn til [[Bernhard Cathrinus Pauss|Bernhard Pauss]], som i sin levetid eide naboskolen [[Nissens Pikeskole]].