Redigerer H. Robert Horvitz (avsnitt)

== Barndom ==
Horvitz var sønn av Oscar Freedom Horvitz og Mary Savit Horvitz, begge barn av jøder som hadde emigrert fra Europa. Faren, som het Freedom fordi han var født like før fredsavtalen etter første verdenskrig, ble påkjørt av en bil under et opphold i [[Washington, DC]] i [[1942]], noe som kan ha vært av avgjørende betydning for hvorfor han ikke ble innkalt til militærtjeneste under [[andre verdenskrig]]. Faren ble senere regnskapsfører, og utviklet en stor begeistring for tall, en begeistring Robert Horvitz arvet av sin far.<ref name="NP2002">[http://nobelprize.org/nobel_prizes/medicine/laureates/2002/horvitz-autobio.html H. Robert Horvitz' selvbiografi] ved nobelprize.com</ref>

Howard Robert Horvitz ble oppkalt etter oldefaren, Hersch, som noen år tidligere hadde blitt henrettet av nazister. Robert var hans «egentlige» navn, og han opererer fortsatt med navnet H. Robert.<ref name="NP2002" /> To år gammel ble Horvitz rammet av astma, en sykdom han selv omtaler som en viktig bakgrunn for den vilje og drivkraft som han senere fikk bruk for.<ref name="NP2002" />

Etter flere flyttinger i sine første år, vokste Horvitz opp i et hus i Rockwell Street på nordsiden av Chicago, noe som medførte at han ble en [[Chicago Cubs]]-fan. Horvitz gikk på DeWitt Clinton Elementary School i begynnelsen, og ble involvert i flere forseelser. Da han ble 13, flyttet familien til en forstad, og Horvitz begynte på en bedre skole, East Prairie Grammar School, som hadde klassene delt inn etter evne. Horvitz bakgrunn plasserte ham i den dårligste klassen, men i løpet av kort tid ble han plassert i den beste. I niendeklasse lagde han et skoleprosjekt, der han brukte en [[bananflue]] for å reprodusere [[Gregor Mendel]]s [[Mendels arvelover|arvelover]] på badet hjemme. Prosjektet vant en pris, og Horvitz vant samtidig en tur til Illinois State Science Fair i [[Champaign County (Illinois)|Champaign]]-Urbana.

På videregående skole var Horvitz' biologitimer preget av dissikering av dyr som hadde ligget i glass fylt med [[formaldehyd]]. Ettersom læreren sa han var allergisk mot formaldehyd, ble elevene stort sett overlatt til seg selv. Det var også på videregående at Horvitz, som tross forseelser alltid var et skolelys, fikk sin første B (nest beste karakter), en B som ble fulgt av flere andre. Horvitz var også assisterende redaktør i skoleavisen, og han brukte mye fritid på jobber og mer eller mindre vellykkede økonomiske prosjekter.