Redigerer H.C. Andersen (avsnitt)

== Barndom ==
H.C. Andersen ble døpt umiddelbart etter fødselen på grunn av den store barnedødeligheten i datidens samfunn. I kirkeboken til [[Sankt Hans kirke (Odense)|Sankt Hans kirke]] i Odense<ref>Kirkebogen, Sct. Hans Kirke i Odense, Odense Herred, Odense Amt, 1757–1814, Opslag 269.</ref>
er det notert at fødselen fant sted klokken 1 om natten mellom den 1. og 2. april 1805 og at den stedfortredende presten forrettet dåpen. Dåpen ble senere bekreftet ved fremmøte i kirken og barnet ble skrevet inn som Hans Christian.
Dåpsattesten ble først fylt ut i november [[1823]] og den ble senere forsynt med en bemerkning hvor det fremgikk at fødestedet var Hjørnehuset, Hans Jensens Stræde 43, en del av det nåværende museum ''[[H.C. Andersens Hus]]''.

Denne tilføyelsen skal skyldes at H.C. Andersen skulle utnevnes til æresborger av Odense i [[1867]]. At fødestedet var hjørnehuset i Hans Jensens Stræde er derfor neppe riktig og H.C. Andersen skulle selv ha benektet det og sagt: «Jeg er ikke født i sådan en rønne».<ref>[http://museum.odense.dk/museer/hc-andersens-hus/hc-andersens-hus-i-100-aar-/forhistorien.aspx H.C. Andersens hus i 100år, Odense Bys Museer] {{Wayback|url=http://museum.odense.dk/museer/hc-andersens-hus/hc-andersens-hus-i-100-aar-/forhistorien.aspx |date=20101108173412 }}</ref>
[[Fil:HansChristianAndersen House.jpg|thumb|[[H.C. Andersens Hus]] i Odense.]]
Som faddere ved dåpsfremstillingen var det seks personer: Madam Sille Marie Breineberg f. Westphalen som bar barnet, jomfru Friederiche Pommer, skomakermester Peder Waltersdorff, hattemaker Jens Heinrich Dorch, snekkersvenn Anders Jørgensen og portneren ved Odense Gråbrødre hospital, Nicolas Gomard.

Som foreldre til barnet står det skrevet i kirkeboken at faren var den 22-årige skomakersvennen Hans Andersen ([[1782]]&ndash;[[1816]], var også soldat)<ref>
[http://www.hcandersen-homepage.dk/?page_id=559 H.C.Andersens fader: Hans Andersen (1782–1816)]</ref>
og den 34-årige Anne Marie Andersdatter.
Paret hadde giftet seg i [[Sankt Knuds kirke (Odense)|Sankt Knuds kirke]] i Odense den [[2. februar]] [[1805]], to måneder før fødselen.

Anne Marie Andersdatter hadde et barn fra før, datteren Karen Marie Andersen, som imidlertid var anbrakt hos hennes mor. 
Ekteparet flyttet sammen, først til Halsedore og i mai måned til Klaregade.
I begynnelsen av [[1807]] fikk familien sin egen bolig i Klingenberg 664, nå Munkemøllestræde i Odense, huset som nå betegnes som ''[[H.C. Andersens Barndomshjem]]''.

Det var 12 personer som bodde i huset og familiens hjem besto av et rom med kjøkken; i alt ca. 42 m2.
Ifølge H.C. Andersens egne beskrivelser hadde friskomakeren selv tømret sammen et skomakerverksted og en brudeseng av et trestillas:«der kort forinden havde baaret Liigkisten med en afdød Grev Trampe.»<ref>H.C. Andersen, Levnedsbog, I. Min Fødsel.</ref>

[[Fil:Denmark-odense-hans christian andersen-childhood home.jpg|thumb|[[H.C. Andersens Barndomshjem]] i Munkemøllestræde, hvor han bodde fra 1807 til 1819.<ref>
[http://museum.odense.dk/H_C_Andersen/HCAndersens_Barndomshjem.aspx H.C. Andersens Barndomshjem] {{Wayback|url=http://museum.odense.dk/H_C_Andersen/HCAndersens_Barndomshjem.aspx |date=20120104150844 }}, Odense bymuseer.</ref>]]
Som 6-åring kom Andersen i «pogeskole» (skole for småbarn),<ref>
[http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=pogeskole&submit=S%F8g Pogeskole - ODS på nett]</ref>
senere i en skole for jødiske barn og han gikk muligens også en periode på en «fattigskole». I hjemmet var det faren som gjorde ham kjent med [[Ludvig Holberg]]s komedier, og vakte interessen for teater og kultur.

Men i 1812 vervet faren seg som soldat i stedet for en innkalt bondesønn som til gjengjeld måtte gi en større pengesum til friskomakeren. Han kom hjem etter to års forløp, syk og nedbrutt, og fant i tillegg ut at alle pengene var tapt på grunn av [[Statsbankerotten (1813)|statsbankerotten]] i 1813. Friskomakeren døde i 1816.

I nevnte tidsrom hadde H.C. Andersen av og til besøkt [[Odense Teater]] og sett skuespill, for deretter å spille rollene hjemme.

Hjemmet var fattig etter friskomakerens død, og Andersen kom derfor en kort tid i lære; først på en klesfabrikk og senere på en tobakksvirksomhet. Denne omstillingen til kroppsarbeid synes imidlertid å ha vært for hardt for den følsomme H.C. Andersen, og han ble anbrakt på en fattigskole igjen. Her fikk han undervisning i religion og regning.

Imidlertid giftet moren seg igjen i 1818 med en skomakersvenn. Familien hadde måttet forlate barndomshjemmet i Klingenborg i april 1819 og flytte til et hus lenger nede i gaten. Begge disse forholdene kan ha vært medvirkende til at H.C. Andersen tidlig besluttet seg for å forlate Odense.

Den 8. juli 1819 ble H.C. Andersen [[konfirmasjon|konfirmert]] i [[Sankt Knuds kirke (Odense)|Odense domkirke]] av domprosten. Domprosten skrev i konfirmasjonsprotokollen at Andersen hadde gode evner og gode religionskunnskaper, selv om hans flid ikke var rosverdig.

Forfatteren [[Jens Jørgensen]] har i sin bok ''H.C.Andersen – En sand Myte'' bemerket at H.C. Andersen i motsetning til andre guttebarn i Odense fra liknende fattige hjem synes å ha hatt en mer beskyttet og privilegert barndom, og at familien aldri syntes å lide egentlig nød.

H.C. Andersen hadde også knyttet forskjellige kontakter, og da han forlot Odense hadde han med seg et introduksjonsbrev fra avisutgiveren i Odense, boktrykker Iversen.<ref name="Mylius">Johan de Mylius: ''H.C. Andersens Liv – Dag for Dag''</ref>