Redigerer Høytrykk (avsnitt)

==Høytrykksrygg==
En ''høytrykksrygg'' (eller ''høytrykkskil'') er et oftest smalt, V-formet område med forholdsvis høyt lufttrykk, vanligvis mellom to [[lavtrykk]]. Den er ofte en utløper fra et høytrykk og gir mye av det samme været, men vinden kan av og til bli ganske kraftig hvis trykksystemene er sterke. Siden vinden på den nordlige halvkule blåser med urviserne rundt et høytrykk, vil du når høytrykksryggen passerer ha høytrykkets sentrum til høyre hvis du stiller deg med ryggen mot vinden. I Norge kommer værsystemene oftest fra vest eller sørvest. Under slike forhold gir høytrykksryggene gjerne avtagende vind omkring nordvest, som så dreier vestlig eller sørvestlig, og til slutt sørlig eller sørøstlig når neste lavtrykk nærmer seg. Samtidig driver ev. [[byge]]r vekk eller går i oppløsning, og været blir lettere, ofte med full oppklarning. Som regel gjør høytrykksryggen seg gjeldende bare et døgn eller to, men av og til kan den bygge seg opp til et høytrykk (jf. [[blokkerende høytrykk]]) og bli liggende en stund. Hvis ryggen stikker ut fra et høytrykk i nord, f.eks. over Nord-Norge, blir vinden i Sør-Norge nordøstlig til sørøstlig, med mulighet for litt snø om vinteren østafjells ([[orografisk nedbør]]). – En tilsvarende utløper fra et lavtrykk kalles et [[tråg]].