Redigerer Høytorp fort (avsnitt)

== Historien bak Høytorp fort ==
=== Forhistorien ===
Etter [[unionsoppløsningen]], under [[Karlstadforhandlingene]] høsten 1905, la den svenske delegasjonen fram et krav om at det skulle opprettes en [[demilitarisert sone]] langs den norsk-svenske grensen, fra [[Svinesund]] i sør til 61°N, det vil si like nord for [[Elverum]]. Norge måtte motstrebende godta kravet, selv om det innebar at flere nybygde og meget påkostede festningsanlegg måtte legges ned:

* Ved Fredriksten festning måtte alt det moderne utstyret, inkludert de nye tårnkanonene, fjernes. 
* [[Kongsvinger festning]] fikk beholde de [[Vardåsen og Gullbekkåsen fort|nye fortene]], på betingelse av at de ikke måtte moderniseres. 
* [[Hjelmkollen fort]], [[Ørje-fortene|Ørje nordre og søndre fort]], [[Vittenbergåsen batteri]] og [[Urskog fort]] ble fraflyttet og [[riving|demolert]]. Dette ble gjort i løpet av sommeren 1906.

Allerede høsten 1905, etter forhandlingene i Karlstad, hadde imidlertid sjefen for festningsartilleriet, [[oberst]] [[Georg Stang]], begynt på egen hånd å utarbeide forslag til planer for en helt ny forsvarslinje mot Sverige, men da trukket tilbake, vest for den demilitariserte sonen. Dette skulle resultere i en ny rekke av grensefestninger. I Trøndelag kom de [[Værdalske befestninger]] og [[Hegra festning]] i [[Stjørdal]]. Etter en langtrukken prosess mellom Forsvarsdepartementet, Stortinget og diverse komiteer ble til slutt også Fossumstrøkets festning anlagt etter Stangs opprinnelige konsept, som et framskutt brohode på østsiden av [[Glomma]]buen.

Ved mobilisering skulle det etableres en dobbel forsvarslinje med til sammen to tusen infanterister fra [[Øyeren]] i nord, over [[Skjønhaug]], [[Havnås]] og [[Hærland]] og videre ned til [[Glomma]] sør for [[Eidsberg kirke]]. Linjene skulle ved mobilisering opparbeides med forhugninger, piggtrådsperringer og skyttergraver. Bak linjene skulle det ligge tre kraftige fort, på Trøgstad varde, Høytorpåsen og [[Torkelsrudåsen]]. Fortene skulle utstyres med langtrekkende kanoner som kunne gjøre det mulig å utføre operasjoner også dypt inn i, eller bak, fiendtlige stillinger.

Våren 1912 ble planene godkjent av Stortinget, men man frafalt planene om befestningene på Torkelsrudåsen. Festningen kom dermed til å omfatte [[Trøgstad fort]], Høytorp fort og brogalleriene ved [[Fossum brogalleri|Fossum]] veibru og [[Langenes batteri|Langnes]] jernbanebru. Høytorp fort var det største og kraftigste av dem, og skulle tjene som kommandoplass for hele festningen.
<gallery>
Georg Stang by Szacinski.png|Oberst Georg Stang var hjernen bak anlegget av Fossumstrøkets festning.
Høytorp fort søndre kommandostandplass.jpg|Observasjonspost ved søndre kommando{{shy}}standplass.{{Byline|Tommy Gildseth.}}
Hoitorpfortet rekkevidde (1731).jpg|Kart som viser Høytorp forts rekkevidde, signalsentraler og synlighet av omliggende terreng m.m.
</gallery>

=== 1912 – 1915 Anleggsperioden ===
I 1908 ble Høytorpåsen målt opp av [[Ingeniørtropper|Ingeniørvåpen]]et, og det ble utarbeidet kart i målestokk {{nowrap|1&hairsp;:&hairsp;1000.}} Dette ble utgangspunkt for den videre utviklingen av anlegget. Det ble kjøpt inn et område på ca. 600 dekar, for det meste utmark. Arkitekten bak selve befestningsanleggene var ingeniørkaptein [[Thomas Neumann]]. Han hadde gjennom flere år studert festningsverk på kontinentet, hovedsakelig i Frankrike og Tyskland, og han kom direkte fra utbyggingen av Ingstadkleven fort i Stjørdal, det som i ettertid er blitt bedre kjent som [[Hegra festning]]. Anleggsarbeidene ble igangsatt sommeren 1912, umiddelbart etter Stortingets vedtak.

Da fortet begynte å ta form resulterte det i protester fra svensk side. Enkelte der mente at selve anlegget av fortet var en uvennlig handling. Saken ble til og med tatt opp i [[Sveriges riksdag|Riksdagen]]. Men fra norsk side kunne man bare vise til at fortet lå vest for, og på betryggende avstand til, den demilitariserte sonen.

Opp til ni hundre anleggsarbeidere, alle norske statsborgere, deltok ved anlegget på Høytorpåsen. Sommeren 1915, nesten nøyaktig tre år etter anleggsstart, ble 12&nbsp;cm tårnkanoner montert og fortet var på det nærmeste ferdigstilt. Festningens første kommandant var [[oberst]] [[Olaf Elias Jølsen]], som kom fra stillingen som kommandant på [[Agdenes festning]].

<gallery>
Olaf Elias Jølsen.png|Oberst Olaf Elias Jølsen var den første kommandanten ved Høytorp fort.
Høytorp Nr. 26.JPG|Offisersmessen.
</gallery>

=== 1915 – 1933 ===
Den 10. august 1915 rykket den første kontingenten med rekrutter inn, og garnisonsmannskapene ankom den 14. september. Den 22. august ble tårnkanonene prøveskutt og godkjent. Likevel drøyde det helt til 1918 før offisiell åpning ble markert.

Til daglig var bemanningen ved fortet en rekruttskole på ca. 70 mann, og en garnisonsavdeling, også den på ca. 70 mann. I tillegg kom 10 – 15 befal og håndverkere.

Fra fortet sto ferdig og ut gjennom 1920-tallet var det jevnlige våpenøvelser. Da ble fortet, sammen med resten av Fossumstrøkets festning, fullt bemannet og satt i krigsorden. Høytorp fort ble da satt opp med full bemanning, ca. 850 soldater, hovedsakelig var dette vernepliktige mannskaper utskrevet til repetisjonsøvelse. De aller fleste av disse igjen var infanteri, som bemannet nærforsvarsstillingene på fortet. Ved skarpskyting med tårnkanonene måtte befolkningen i deler av [[Hærland]] flytte ut av skuddsektoren. De fikk en fast årlig godtgjørelse fra Staten for å dekke utgiftene ved dette.

=== 1933 – 1940 ===
Hærordningen av 1933 kom til å innebære store endringer i det norske forsvaret. Festningsartilleriet hadde vært en egen våpengren siden 1903. Nå ble det nedlagt, og kystfestningene ble overført til [[Kystartilleriet]]. Landfestningene ble overført til Hærens artilleri og nesten samtlige ble stilt i reserve. Unntakene for dette var Høytorp og Trøgstad fort, som fikk status som manøver- og depotfestninger for [[feltartilleri]]et.

Fra nå satset hæren for fullt på det mobile feltartilleriet. Ved festningen ble det oppsatt to bilbårne batterier á fire 7,5&nbsp;cm Schneider-Canet M 1899 feltkanoner allerede mot slutten av 1920-tallet, og det ble kjøpt inn én Citroën C4 lastebil, øvrige lastebiler skulle rekvireres ved mobilisering. Det ble også oppsatt en motorisert bataljon i 1938, bestående av stabsbatteri, tre batterier á fire 10,5&nbsp;cm Cockerill M/1904 posisjonskanoner hver, med omgjorte understell til biltrekk. I 1939 tilkom stabsbatteri og to batterier á fire stk. 12&nbsp;cm Selmer M/32 felthaubitser. I tillegg ble det innkjøpt 16 stk. Opel Blitz lastebiler, en Opel Kapitän, en Horch patruljebil, en Latil traktor og våren 1940 kom åtte Allis Chalmer beltetraktorer for å kunne trekke kanoner i terreng. Fossumstrøkets festning ble med dette senteret for utviklingen av det motoriserte artilleriet i Norge, og kommandant Lauritz Rodtwitt fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] for dette arbeidet. Det var kaptein Halvor Gudmundsen som sto for selve omgjøringen og konstruksjonen av nye understell på de seksten 10,5&nbsp;cm Cockerill kanonene.

Det fastmonterte artilleriet på festningene mistet sin betydning, og bare unntaksvis ble det drevet øvelsesskyting herfra. Kommandanten forsøkte å få ut midler til vedlikehold og opplæring på det faste skytset, men forgjeves. Dette er grunnen til at i 1940 var det nesten bare befal og vernepliktige mannskaper som hadde gjort førstegangstjeneste fra 1933 og tidligere som hadde kompetanse til å betjene tårnkanonene.