Redigerer
Høydehopp
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Teknikker== [[Bilde:1908 Hamar Otto Monsen jumps high.png|thumb|Vi ser [[Otto Monsen]] hoppe rett over stanga på [[Hamar]] i et stevne for å kvalifisere seg til [[Sommer-OL 1908]], som han også da gjorde med et enkelt tilløp.]] [[Bilde:EthelCatherwood1928.jpg|thumb|Gullmedaljevinner [[Ethel Catherwood]] fra Canada «sakser» over overliggeren ved [[Sommer-OL 1928]].]] Idrettens utvikling har gått via flere teknikker som ga mer og mer høyde. På 1800-tallet startet man med å ha rett tilløp for så å klarere hindre på huk. Rask utviklet man '''saksestilen''' som også i dag anvendes som introduksjon til høydehopp. Fra et skrått tilløp settes av på det ytterste beinet, og svingbeinet løftes over, hvoretter det strakte avsatsbein følger etter i en sakse-lignende bevegelse. En videreutvikling var '''Eastern cut-off''' der hopperen lente overkroppen bakover og holdt det parallell med overliggeren. Rundt 1900 nådde man høyder oppunder 2 m med denne teknikken. Få år etter kom den første større omveltningen i høydehoppteknikk. '''Western Roll''' introduserte avsprang på innerste bein etter et skrått tilløp. Svingbeinet førtes strakt mot overliggeren, hvoretter kroppen passerte overliggeren sideliggende parallelt med denne. Fra ca. 1912 til etter [[Sommer-OL 1936|Berlin-OL 1936]] var dette den gjeldende teknikken og gav høyder opp mot 2,03 m for gullmedaljevinneren i Berlin. '''Straddle-teknikken''' videreutviklet Western roll med at man hadde magen mot overliggeren ble kroppen rotert rundt overliggeren. Denne teknikken var toneangivende for de neste 40 år, verdensrekorden ble skrudd opp mot 2,28 m av [[Valerij Brumel]]. Under [[Sommer-OL 1968]] vant [[Dick Fosbury]] gull med sin revolusjonerende '''Fosbury-flopp'''. Etter et J-formet tilløp kommer avsettet fra ytterste fot, mens svingbeinet med bøyet kne føres oppover. Springeren roterer etter avsettet om egen lengdeakse således, at overliggeren passeres med ryggen vendt mot denne. Teknikken ble muliggjort ved at man hadde tatt i bruk mykt materiale å lande på. Tidligere landet hopperne i sand. Teknikken spredte seg over hele verden og alle høydehoppere bruker i dag Fosbury-flopp i konkurranser.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon