Redigerer Høy- og senmiddelalder i Norge (avsnitt)

== Borgerkrig ==
{{utdypende|Borgerkrigstiden}}
Borgerkrigene, eller innbyrdeskrigene, var en periode med interne stridigheter mellom 1130 og 1240. Det var imidlertid ikke konstant krig i 110 år; det var også fredelige perioder. Konfliktene begynte da [[Sigurd Jorsalfare]] døde i 1130, og både sønnen [[Magnus Blinde]] og halvbroren [[Harald Gille]] mente de hadde rett på å bli norsk konge. Før 1130 hadde det vært flere perioder med samkongedømmer; flere konger som styrte sammen. Denne tiden var imidlertid over med Sigurd Jorsalfares død, og stadig nye kongsemner kjempet om retten til den norske tronen. Da [[Magnus Erlingsson]] ble [[Kroning|kronet]] i [[1163]] syntes krigene å være over, men i 1177 kom [[Sverre Sigurdsson]] og [[birkebeinerne]] og utkjempet nærmest en [[geriljakrig]] mot Magnus, som endte med at Magnus falt i [[slaget ved Fimreite]] i [[1184]].

Fra [[1196]] måtte Sverre og birkebeinerne kjempe mot [[baglerne]]. Baglerne hadde støtte på [[Østlandet]], spesielt i [[Viken (historisk område)|Viken]], og de ble også støttet av kirken; først og fremst [[biskop]]ene [[Nikolas Arnesson]] og [[Eirik Ivarsson]]. Striden mellom kong Sverre og Eirik første til at Sverre ble [[Ekskommunikasjon|bannlyst]] i [[1198]]. Dette var en del av en langvarig konflikt mellom kirken og kongen om hvem som skulle bestemme over kirkelige forhold; kongen eller biskopene. Baglerne og birkebeinerne inngikk et forlik, [[Kvitsøyforliket]] i [[1208]], og baglerne la ned flokken etter baglerkongen [[Filippus Simonsson]]s død i [[1217]]. Noen av baglerne fortsatte motstanden i en ny flokk, [[ribbungene]], frem til [[1227]]. Det siste opprøret, [[hertug Skule]]s opprør mot sin svigersønn, kong [[Håkon Håkonsson]], ble slått ned i [[1240]], da hertugen ble drept og Håkon endelig kunne legge under seg hele Norge.

Det er vanlig å mene at borgerkrigene skyldes en ressurskrise. [[Andreas Holmsen]] mente at ressurskrisen rammet [[bøndene]] hardest, som følge av at befolkningen vokste uten at ressursene vokste tilsvarende. Dette førte til at bøndene gikk fra å være selveiere til å bli [[leilending]]er. Mot dette har [[Sverre Bagge]] hevdet at ressurskrisen heller rammet [[aristokrati]]et, som fikk færre ressurser etter at [[viking]]ferdene opphørte. En tredje forklaring er at konfliktene skyldtes ytre faktorer, for eksempel de [[Liste over Danmarks monarker|danske kongene]], som begynte å blande seg inn i norske forhold grunn av indre konflikter i Danmark.<ref name="NH_Orning">Norgeshistorie.no, [[Hans Jacob Orning]], «[http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0909-borgerkrigene-i-norge.html Et norsk rike: borgerkrigene i Norge]». Hentet 28. nov. 2016</ref>