Redigerer Høvisk litteratur (avsnitt)

== Tre sagnkretser ==
* [[britiske emner]], ''La matière de [[Bretagne]]
* [[romerske emner]], ''La matière de [[Roma|Rome]]
* [[franske emner]], ''La matière de [[frankrike|France]]

En fjerde sagnkrets er det såkalte [[eventyr]]romaner, ''roman d'adventure'', en slags blanding av de tre andre.<ref name="KHNM">[[Eyvind Fjeld Halvorsen]]. «Høvisk litteratur» i ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder|KLNM]]''. Gyldendal, 1956-78</ref> 
 
Britiske emner var inspirert av [[Keltere|keltiske]] [[sagn]], der [[kong Arthur]] er et motiv som stadig gjentas. ''Roman d'antique'' hentet sitt materiale fra den klassiske epikken. ''Roman d'adventure'' la handlingen til [[eksotiske]] miljøer. Felles for dem alle var at de handlet om riddere, at ridderen stilles overfor vanskelige oppgaver eller prøvelser som han overvinner, og at han ved romanens slutt fremstår som en helt.

Historiene utspiller seg i riddermiljø, og hovedpersonen er ofte en [[vasall]] av en [[hertug]] eller [[konge]]. Kjærligheten ledsages av en bestemt høvisk, galant ridderlig opptreden – med den franske [[kurtoisi]] (høviskhet) som forbilde. Helten viser dødsforakt ved selv å oppsøke farene, og vinner dermed respekt hos den elskede og hos sin herre.

Karakterene var svært statiske, og ridderromanser var trolig tenkt som dannelsesideal som skulle vise hvordan en ekte ridder burde handle og være. Sentralt motiv er motsetningen mellom høvisk sublimitet og uhøvisk naturlighet. Når det gjelder heltens karakter og evner for øvrig, merkes en utvikling av sjangeren over tid. I tidlige ridderromaner er det heltens fysiske evner som vektlegges, mens han i senere romaner tegnes som en psykologisk mer sammensatt person, med dyp religiøs overbevisning som ett av sine fortrinn. Høvisk diktning kan betraktes ikke bare som underholdningslitteratur, men som en form for pedagogisk litteratur, som mønster for dannelse og som inspirasjon for begge kjønn ved å vise hva manns- og kvinnerollen innebærer av idealer, krav og forventninger. 

På den andre siden inneholder høvisk diktning også elementer av opprør og systemkritikk. Det er et [[paradoks]] at den høviske kjærligheten lovprises i litteratur som sirkulerte i [[aristokrati]]et – i de kretsene som mer enn noen baserte sin økonomiske og politiske makt på nettopp [[arrangert ekteskap]]. I forhold til arrangerte ekteskap virker ridderromanenes høviske kjærlighet direkte undergravende.