Redigerer Hønefoss kirke (1862–2010) (avsnitt)

== Byggehistorien ==
[[Fil:Hfs gamle kirke og gravkapell.jpg|thumb|left|Hønefoss kirke og det nye gravkapellet{{Byline|Anders Beer Wilse, 1903}}]]
[[Fil:Hønefoss kirke hvitmalt.jpg|thumb|left|Eldre bilde fra perioden kirken var hvitmalt{{Byline|kirkenorge.no}}]]
[[Fil:HFSchurchonfire048.jpg|thumb|left|Hønefoss kirke brenner{{Byline|T. Bjørnstad}}]]
Da det ble klart at Hønefoss fikk bystatus fra [[1. januar]] [[1852]] ble det viktig å arbeide for at byen skulle få egen kirke og bli et eget sogn. Til å begynne med var det en viss debatt om hvorvidt man skulle ha en kirke av stein eller tre, men av økonomiske grunner endte man altså opp med å velge en trekirke.<ref name="Krohn, Lagesen, Christophersen & Færden [Red.] (1915)"/> Den [[9. september]] [[1858]] la [[fogd]] [[Ole Anton Owren]] fram et forslag til kirkebygg, og et utkast tegnet av den kjente kirkearkitekten [[Christian Heinrich Grosch]].<ref name="Østlund (2002)"/> Bystyret besluttet så den [[12. mars]] [[1859]] at en ny kirke skulle bygges og en kirkekomité ble valgt. Den [[25. august]] [[1860]] ble det avgjort hvor kirken skulle bygges og at gaten dit skulle hete [[Kirkegata (Hønefoss)|Kirkegata]].<ref name="Krohn, Lagesen, Christophersen & Færden [Red.] (1915)"/> Egen [[kirkebok]] fikk imidlertid kirka først i [[1875]].<ref name="Krohn, Lagesen, Christophersen & Færden [Red.] (1915)"/>

Kirkens byggmester var dansk, men han falt ned under byggingen og slo seg ihjel. ''Hans Vaker'' måtte derfor fullføre reisningen av kirketårnet.<ref name="Krohn, Lagesen, Christophersen & Færden [Red.] (1915)"/> Kirketårnet hadde to klokker støpt av A. O. Holte på [[Toten]] i 1862. Innvielsen fant sted [[10. desember]] i [[1862]], hvoretter innvielsen ble feiret med en stor middag på [[Glatveds Hotel]].<ref name="Krohn, Lagesen, Christophersen & Færden [Red.] (1915)"/> Verter for feiringen var daværende [[ordfører]] i Hønefosss, [[Jens Joachim Holmboe|Jens J. Holmboe]], og nevnte fogd Owren.<ref name="Østlund (2002)"/>

Kirken ble restaurert like etter [[1950]] og sto klar for gjenåpning den [[20. april]] i [[1952]]. I mange år var den hvitmalt, slik så mange kirker var i [[Norge]] en tid, men i [[1998]] ble den malt tilbake til sine opprinnelige farger.

'''Hønefoss gravkapell''' ble oppført der av byggmester Simon Torgersen i 1902 og innviet i 1903.<ref name="Krohn, Lagesen, Christophersen & Færden [Red.] (1915)"/> Det kostet {{formatnum:5000}} kroner og ble for en stor del bekostet av [[Hønefoss Brændevinssamlag]].<ref name="Krohn, Lagesen, Christophersen & Færden [Red.] (1915)"/> Samtidig ska kirken ha fått nye sidedører.

[[Kirkested]]et ble skilt ut fra [[skredder]]mester Pedersens eiendom, og '''Hønefoss kirkegård''' med [[leggplass]] ble innviet samtidig med kirken. Den første [[begravelse]]n der fant sted den [[16. desember]] 1862, da [[proprietær]] Christen Rode Krefting på [[Viul|Egge]] (i dag kjent som [[Viul hovedgård]]) i [[Haug sogn]] ble begravet der, 73 år gammel. Han hadde litt tidligere skjenket kirken den største av de to klokkene.<ref name="Krohn, Lagesen, Christophersen & Færden [Red.] (1915)"/>