Redigerer
Høgskole
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Norge== I Norge ble begrepet høyskole tradisjonelt brukt om institusjoner som tilbyr [[høyere utdanning]], men som ikke har den samme faglige bredden som [[universitet]]er og som tradisjonelt heller ikke driver [[forskning]] i samme omfang eller tildeler [[doktorgrad]]er. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg, ettersom flere høyskoler er forskningsmessig aktive og tildeler doktorgrader innen avgrensede felt. Historisk sett har høyskolene fokusert på mer yrkesrettede utdannelser, i motsetning til universitetenes mer akademiske orientering. Det finnes både statlige og private høyskoler. Ordet høyskole kan også brukes om spesialiserte utdannelsesinstitusjoner som har samme status som universiteter, men uten samme faglige bredde, i Norge kalt [[Vitenskapelig høgskole|vitenskapelige høyskoler]]. I Norge kan begrepet høyskole i dag brukes av tre ulike typer institusjoner: Institusjoner med institusjonell akkreditering som høyskole, institusjoner med institusjonell akkreditering som vitenskapelig høyskole samt av institusjoner uten institusjonell akkreditering som har fått akkreditering av et eller flere enkeltstudier. Institusjoner med institusjonell akkreditering som høyskole må ha godkjennelse fra [[Kunnskapsdepartementet]] for å kunne opprette nye studier på [[mastergrad]]snivå og [[doktorgrad]]sprogrammer. På [[bachelor]]nivå har de samme fullmakt som universitetene. Gjennom lovendringer har universitetene og høyskolene i løpet av 1990-tallet ellers i stor grad blitt likestilt, og regelverket for ansettelser og stillingstitler er i dag det samme. Institusjoner uten institusjonell akkreditering må søke [[NOKUT]] om godkjennelse av nye studier på bachelornivå, og minst et slikt godkjent studium gir rett til å bruke betegnelsen høyskole. En høyskole må ikke forveksles med den eksamensfrie [[folkehøgskole]]n. I staten finnes det institusjoner som skriver navnet sitt både som ''høyskole'' og som ''høgskole''. Skrivemåten ''høgskole'' er mest brukt blant de regionale høyskolene, de tidligere [[distriktshøyskole]]ne. Skrivemåten ''høyskole'' brukes av bl.a. [[Norges Handelshøyskole]], Norges eldste vitenskapelige høyskole, og av private institusjoner som [[Handelshøyskolen BI]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Snevre artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon