Redigerer Hærreduksjonen i Danmark 1661–62 (avsnitt)

== Hæren i 1660 ==
Før nyordningen av hæren, i [[1660]], besto den dansk-norske hæren av fire deler, som hver for seg hadde sin egen øverstbefalende og var henvist til sitt distrikts hjelpekilder. Deres eneste felles berøringspunkt var rikets overhode, kongen. De fire avdelingene var det egentlige kongeriket Danmark, den danske del av [[hertugdømmene]], [[Bornholm]] og [[Norge]].

I kongeriket førte [[Hans Schack|Schack]] kommandoen, og under ham sto generalene Trampe i [[Nørrejylland]] og [[Frederik Ahlefeldt (1627-1672)|Frederik Ahlefeldt]] i [[Fyn]]. Hæren besto av en generalstab på 23 personer. Det var ni hvervede rytterregimenter (Brockenhuus, Brun, Dibbern, Kruse, Rantzau, Schack, Thott, Vind) samt to frikompanier (Buchwald, Wasserberg). Av fotfolk var det syv hvervede fotregimenter (Ahlefeldt, [[Dronningens regiment]], [[Feltherrens regiment]], [[Kongens livregiment]], Krag, Lybbes, Powisch) og fire frikompanier. Artilleriet og festningsbetjentene utgjorde 476 mann. I alt 14500 mann. De nasjonale troppene befant seg nærmest i en oppløsningstilstand. [[Rosstjeneste]]n besto av ni offiserer, fotfolket av 400 offiserer og underoffiserer, mens mannskapet var hjemsendt.

I den danske del av hertugdømmene førte [[Ernst Albrecht von Eberstein|Eberstein]] befalingen. Hæren besto kun av hvervede tropper; en generalstab på 10 personer, to rytterregimenter (Eberstein, [[Livregimentet]]), to fotregimenter (Eberstein, Bremer), 5 frikompanier, 121 artillerister og festningsbetjenter. I alt 4700 mann.

På Bornholm hadde [[Adolph Fuchs|Fuchs]] anførselen. Vernet besto av ett kompani nasjonalt rytteri, to kompanier nasjonalt og tre kompanier hvervet fotfolk samt et landvern på fem borger- og fire herredskompanier, i alt 2500 mann.

Kongen styrte hæren ved hjelp av [[Krigskollegiet]], som var en av dem fem regjeringsgrenene som ble opprettet straks etter innførelsen av enevelden. Krigskollegiet besto av feltherren, som var formann, tre [[geheimeråd]]er, seks [[krigsråd]]er, generaler eller oberster, to krigsråder som var erfarne i rettspleien og to sekretærer. Den gamle tittelen riksmarsk ble beholdt ennå en tid, men var uten anseelse.