Redigerer Hægeland kirke (avsnitt)

== Historie ==
Arbeidet med murer til kirken tok til omkring 1824 og i et møte i 1826 ble menigheten enige om et åttekantet bygg av tømmer. I søknad sendt departementet i 1827 står det blant annet at daværende annekskirke var «såre brøstfeldig og meget forliden efter menighetens tiltagende størrelse». Søknaden var vedlagt tegning som viser en kirke med valmtak over korenden og tårn over inngangspartiet. I desember 1827 var byggenemnda til å [[Hornnes]] for å se på [[Hornnes kirke|den nye kirken]] der, de brukte trolig Hornnes kirke som modell. Hornnes kirke sto ferdig i 1828. Det skal ha vært klager over at den endelige kirken avvek fra de godkjente tegningene. Minneskriftet nevner [[Anders Thorson Syrtveit]] som «kyrkjebyggjaren».<ref name=minneskrift>{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Anonym (Jon Åsen?)
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1930
  | artikkel=
  | tittel= Hægeland kyrkje gjennom 300 år
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Kristiansand
  | forlag=Skriftnemnda
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=Trykt i Agder Tidends prenteverk
  | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062108044}}</ref> Syrtveit bygde også [[Hylestad kirke]] og [[Sandnes kirke (Bygland)]], trolig etter mønster av Hægeland kirke.<ref>Nilsen, Sigrid (1985): Åttekantkirkene på Agder 1825-1850. Årsskrift for Agder Historielag, årgang 61, s.55-63.</ref>