Redigerer Håkonshallen (avsnitt)

==Historie==
Den ble først oppført som kongelig residens og festhall under [[Håkon Håkonsson]]s styre av [[Norge]] (1217–1263). Første gang man vet hallen ble brukt var under Håkons sønn Magnus' (senere kjent som [[Magnus Lagabøte]]) bryllup den [[11. september]] [[1261]].

Bygningen forfalt i løpet av middelalderen og fra [[1683]] ble bygningen brukt som kornmagasin. [[J. C. Dahl]] «gjenoppdaget» bygget som kongehall. I [[1841]] tok Dahl initiativ til restaurering av Håkonshallen. Ved kongelig resolusjon i 1873 fikk [[Fortidsminneforeningen|Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Bevaring]], som sin første hovedoppgave, å restaurere Håkonshallen. På oppdrag av J. C. Dahl fikk arkitekt [[Franz Wilhelm Schiertz]] utført oppmålingstegninger av hallen. I [[1873]] ble restaureringsarbeidene satt i gang av arkitekt [[Christian Christie]]. Arkitektene [[Peter Blix]] og [[Adolph Fischer]] fullførte restaureringen i årene [[1880]]–[[1895]]. Trappegavlen ble tilbakeført på bakgrunn av det eldste bilde av bygningen, [[Scholeusstikket]] fra ca. 1580. Hallen ble innvendig utsmykket med [[freske]]r, [[billedvev]] og [[møbler]] etter [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]]s tegninger ([[1910]]–[[1916]]).

[[Eksplosjonen på Vågen]] i [[1944]] førte til omfattende skader på Håkonshallen. Etter nye arkeologiske undersøkelser av arkitekt [[Gerhard Fischer]] ble Håkonshallen gjenoppbygget av arkitektene [[Johan Lindstrøm]], [[Claus Lindstrøm]], [[Jon Lindstrøm]] og [[Peter Helland-Hansen]] i årene [[1955]]–[[1961]].<ref>https://snl.no/H%C3%A5konshallen</ref>