Redigerer Gyrodactylus salaris (avsnitt)

== Tiltak i norske elver==
[[Fil:Gyrodactylus salaris warning.jpg|thumb|Skilt i Skottland som advarer mot spredning av ''G. salaris'']]
Dersom ingen tiltak skulle iverksettes mot parasitten ville det tatt flere hundre år for laksen å bygge opp slik resistens <ref>{{Kilde www|url=https://www.vetinst.no/nyheter/kunne-norsk-laks-blitt-motstandsdyktig-mot-gyro|tittel=Kunne norsk laks blitt motstandsdyktig mot gyro?|besøksdato=2022-10-07|forfattere=Hansen, Haakon|dato=2020-06-16|forlag=Veterinærinstituttet}}</ref>. I denne perioden på flere hundre år ville laksepopulasjonene ligget under gytebestandsmålet, uten høstbart overskudd. Et seleksjonsprogram med målrettet avl ville kunne gi raskere utvikling av motstandsdyktighet, men da ville man negativt påvirke de andre egenskapene laksen trenger for å være lokalt miljøtilpasset<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The potential for evolution of resistance to Gyrodactylus salaris in Norwegian Atlantic salmon|publikasjon=NINA Rapport|url=https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2653791|dato=2020|forfattere=Karlsson, Sten; Bolstad, Geir; Hansen, Haakon; Jansen, Peder; Moen, Thomas; Nelson, Leslie Robert|hefte=1812|sider=1-68}}</ref>.  

Historisk sett har behandling av [[elv]]er for å fjerne ''Gyrodactylus salaris'' foregått ved å bruke plantegiften [[rotenon]]. Rotenon er en ikke-selektiv [[gift]], som brytes ned i løpet av kort tid i naturen, primært av sollys, luft og organisk materiale. Den dreper både parasitten og verten, og en andel av bunndyrfaunaen med gjeller, som er sensitive for den konsentrasjonen av rotenon som benyttes. Det er derimot en myte at rotenon "dreper alt liv", og som regel er det meste av taksa tilbake etter få måneder til et år etter behandling <ref>{{Kilde bok|tittel=The eradication of invasive species using rotenone and its impact on freshwater macroinvertebrates|etternavn=Kjærstad|fornavn=Gaute|utgiver=Doctoral theses at NTNU|år=2022|isbn=978-82-326-6270-8|utgivelsessted=Trondheim|side=1-100}}</ref>. De taksa som var borte etter behandling var generelt også i utgangspunktet sjelden. I slike tilfeller er det vanskelig å skille mellom en effekt av rotenon og deteksjonssannsynlighet og/eller mellomårsvariasjoner. En minimal effekt på andre dyr enn fisk skyldes a) at det meste av mindre dyr som finnes innenfor et visst område i vassdraget, har hvilestadier i vann som ikke rammes, b) voksenstadier på land (som f.eks. flyvende stadier hos insekter), c) de finnes oppstrøms behandlingsstrekket, eller d) arten reduseres kun i antall og et fåtall individer gjenoppbygger bestanden. Alt som ikke har gjeller, som f.eks. pattedyr og voksne amfibier, rammes generelt ikke av rotenon. [[Snegler]] og biller er også vist til å være svært tolerante taksa <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Effects of Rotenone Treatment on Lotic Invertebrates|publikasjon=int. rev. hydrobiology|url=https://doi.org/10.1080/03680770.1983.11897361?|dato=2011|forfattere=Kjærstad, Gaute; Arnekleiv, Jo Vegar|hefte=96|sider=58-71}}</ref>. I tillegg har for eksempel arter som [[elvemusling]] en atferd hvor den lukker seg, og tåler dermed korte perioder med rotenon i systemet <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Elvemusling i Fusta, Nordland – konsekvenser av rotenonbehandling i vassdraget og tiltak for å sikre bestanden av musling|publikasjon=NINA Rapport|url=https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2374952|dato=2015|forfattere=Larsen, Bjørn Mejdell|hefte=1189|sider=1-54}}</ref>. 

I de første behandlingene (80-, 90-tallet) med rotenon ble enkelte elver gjeninfisert med parasitten i løpet av noen få år. Siden midten av 2000-tallet har man derimot hatt stor suksess, også i større vassdrag. Suksessen krediteres primært til toårig behandling, økt konsentrasjon av rotenon, behandling av mer perifere områder, samt langt bedre kartlegging av hele vassdraget og definering av smitteområdet <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Evaluering av bekjempelsesmetoder for Gyrodactylus salaris- Rapport fra ekspertgruppe|publikasjon=Direktoratet for Naturforvaltning, Utredning|dato=2008|forfattere=Johnsen, B. O.; Brabrand, Å.; Jansen, P.A.; Teien, H.-C.; Bremset, G.|hefte=7|sider=1-174}}</ref>.

Etter årtusenskiftet ''(2003–2008)'' begynte man også å prøve ut bekjempelse av parasitten ved å tilsette små mengder aluminiumsalter og [[svovelsyre]] til elvevannet. En fordel med denne metoden var at det ble mulig å drepe parasitten uten å drepe laksen. Metoden ble forsøkt i [[Batnfjordelva]] på [[Nordmøre]], [[Steinkjerelva|Steinkjervassdraget]] i [[Trøndelag]] og [[Lærdalselva]] i [[Sogn og Fjordane]]. Lærdalselva ble friskmeldt, men forholdene i Batnfjordselva og Steinkjervassdraget ble for krevende til at det lyktes der. I stedet valgte forskerne forsøksvis å gå videre med å benytte klor som hovedkjemikalie, ettersom det er en rimeligere metode.

I august 2022 ble elven [[Driva]] og [[Litldalselva]] (med sidebekker og -elver) tilført [[klor]] for å utrydde parasitten, og rotenon ble benyttet i de mer stillestående delene hvor ikke klor ville ha en effekt. Ifølge en reportasje i NRK skader ikke klor annet liv i elven og det trengs svært små konsentrasjoner («en teskje på 5000 liter vann»).<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/bruker-klor-til-a-rense-elva-driva-for-lakseparasitten-gyrodactylus-salaris-1.16065120|tittel=Bruker klor til å rense elva Driva for lakseparasitten Gyrodactylus salaris|besøksdato=2022-08-14|dato=2022-08-12|fornavn=Silje|etternavn=Thalberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Dette er en sannhet med modifikasjoner- for eksempel er de mindre, vanlige, [[Døgnfluer|døgnfluene]] i slekta ''Baetis'' sensitive <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Korttidseffekter på elvelevende bunnfauna av kloraminbehandling mot parasitten Gyrodactylus salaris i Glitra|publikasjon=NIVA Rapport|url=https://niva.brage.unit.no/niva-xmlui/handle/11250/2486598?show=full|dato=2018|forfattere=Eriksen, Tor Erik|hefte=7237-2018|sider=1-30}}</ref>. Likevel kan det sies at det gir mindre effekt på bunndyrsamfunnet enn ved rotenon alene. Riktignok er kun et par studier gjort på området for skadelige effekter, hvorav omfanget av klorbehandling i slike studier gjerne har vært minimal, sett på grovere inndeling av [[Gruppe (biologi)|taksa]] (''slekt-'' eller ''familie''nivå og i noen tilfeller ''rekke'') og klor kun tilsatt en liten del av hovedvassdraget. Dette fører i forsøkssammenheng dermed kun til kortvarige synlige effekter på sammensetning i taksa og antall av bunndyr, ettersom disse rekoloniserer berørt strekning relativt raskt.