Redigerer Gyda Torkelsdatter (avsnitt)

== Liv og virke ==
Gyda var datter av [[Torgil Sprakling]] (også kalt Torkjell),<ref> Senere stamtavler gjør Thorgil til sønn av den arveløse svenske prinsen [[Styrbjørn Sterke]], erobreren av [[Jomsborg]], og [[Tyra Haraldsdatter|Tyra]], datter av [[Harald Blåtann]], konge av Danmark. Imidlertid  er denne påståtte avstamming fra de gamle svenske og danske kongehusene antatt å være en senere oppfinnelse for å gi [[Svein Estridsson]], stamfaren til senere danske konger, krav på å være av kongelig avstamming.</ref><ref>Lawætz, Peter (April 2011): [http://www.vikingekonger.dk/Vikingekonger%20HTML/Artikler%20B/Ulf%20jarls%20herkomst.htm «Danske vikingekonger – én slægt med mange grene»] {{Wayback|url=http://www.vikingekonger.dk/Vikingekonger%20HTML/Artikler%20B/Ulf%20jarls%20herkomst.htm |date=20160303221823 }}, ''Vikingekonger.dk''</ref> søster av jarl [[Ulf Torgilsson]], gift med [[Estrid Margarete Sveinsdatter|Estrid Sveinsdatter]], søster av [[Knut den mektige]]. Hun var også søster av Eilaf, som Knut ga et jarledømme i England.<ref name="Stenton"> Stenton, F.M. (1971): ''Anglo-Saxon England'', 3. utg., Oxford Clarendon Press, s. 417</ref> Gyda ble gift med den angelsaksiske [[Godwin av Wessex]] (1001–1053) av beskjeden herkomst, men som kong Knuts betrodde vokste han i makt til å bli en av de mektigste jarlene i England.<ref name="Stenton"/>

De fikk en stor familie til sammen. Fem av deres sønner ble jarler ved et eller flere tidspunkter, tre av dem var jarler ved [[1066]]. Hun ble mor til kong Harald Godwinson av England, og av Edith av Wessex, dronning av England som hustru av kong [[Edvard Bekjenneren]].<ref>Rochelle, Mercedes (2014): [http://mercedesrochelle.com/wordpress/?p=585 «Gytha, wife of Godwine»] {{Wayback|url=http://mercedesrochelle.com/wordpress/?p=585 |date=20190824185250 }}. ''Historical Britain''.</ref>

To av hennes sønner, Harald og [[Toste Godwinson|Tostig]] (Toste i norsk tradisjon), møtte hverandre som motstandere i [[slaget ved Stamford Bridge]] i [[1066]], hvor Tostig ble drept. Mindre enn en måned senere ble tre av hennes sønner, Harold, [[Gyrth Godwinson|Gyrth]], og [[Leofwine Godwinson|Leofwine]], alle drept i [[slaget ved Hastings]].

Kort tid etter slaget ved Hastings bodde Gyda i Exeter, og det er mulig at hun var årsaken til at byen gjorde opprør mot Vilhelm Erobreren i 1067. Det førte til at han la byen under beleiring.<ref> Hoskins, William George (2004): ''Two Thousand Years in Exeter'', revi. og oppd. utg., Chichester: Phillimore. ISBN 1-86077-303-6, s. 25–26</ref> Hun tryglet Vilhelm om få utlevert Haralds lik for å få gravlagt ham, men Vilhelm avviste henne. I henhold til ''[[Den angelsaksiske krønike]]'' forlot Gyda England kort tid etter [[Normannernes erobring av England|den normanniske erobringen]] sammen med hustruene eller enkene til andre framtredende angelsaksere. Alle eiendommene til familien til henne og Godwin ble konfiskert av Vilhelm. Det er lite som er kjent om Gydas liv etter denne tiden, men det er antatt at hun dro til Danmark hvor hun hadde slektninger.

Hennes yngste, og eneste overlevende sønn, Wulfnoth, levde bortimot hele livet i fangenskap i Normandie, fram til Vilhelm Erobreren døde i 1087. Hennes eldste datter, [[Edith av Wessex|Edith]], hadde fortsatt en del makt i navnet som enke av kong Edvard Bekjenneren.