Redigerer Gustave Courbet (avsnitt)

== Tidlig karriere ==
[[Fil:Selbstbildnis mit schwarzem Hund.jpg|thumb|''Selvportrett med svart hund'' (1842)]]
Courbet kom fra en velstående bondefamilie i [[Jura (departement)|Jura]] i det østlige Frankrike. Etter et kort jus-studium forlot han hjembyen Ornans i [[1839]], for å bli kunstner i [[Paris]]. Courbet brukte de første årene i Paris til å studere og kopiere [[renessansen]]s og [[barokken]]s mestere i byens museer.

Inspirert av forfatterne [[Victor Hugo]] og [[George Sand|Georges Sand]] malte han landskaper og portretter i [[romantikken|romantisk]] stil, før han etter hvert ble mer påvirket av [[Spania|spanske]] og [[Nederland|nederlandske]] malere som [[Francisco Zurbarán|Zurbarán]], [[Diego Velázquez|Velázquez]], [[Frans Hals]] og [[Rembrandt]]. Møtet med disse kunstnernes jordnære fremstillinger av verden styrket Courbets oppfatning at kunsten skulle vise det virkelige liv og folks daglige erfaringer, snarere enn opphøyde og forskjønnede idealer.

=== Salongen i Paris ===
I [[1844]] ble han for første gang antatt på den viktige, men svært konservative [[Parissalongen|Salongutstillingen]]. De følgende årene reiste Courbet flere ganger til [[Belgia]] og Nederland, hvor han fortsatte sine studier av de gamle mesterne og skaffet seg både kjøpere og et godt rykte for sin egen kunst. Han opplevde at publikum utenfor Frankrike verdsatte de realistiske tendensene i kunsten høyere enn hjemme, hvor den romantiske kunsten og Salongens [[Akademisk kunst|akademiske]] stil var rådende. 

I Paris dannet det seg på denne tiden en liten sirkel av realister, hvor Courbet ble kjent med andre kunstnere som [[Honoré Daumier]] og Alexandre Décamps, og forfatteren og kritikeren [[Charles Baudelaire]]. Realistene ble gjentatte ganger refusert på Salongen, noe som bød på problemer siden det å stille ut der ble ansett som svært viktig for å bli i stand til å klare seg som kunstner. [[Revolusjonene i 1848|Februarrevolusjonen]] i [[1848]] medførte imidlertid en kortvarig oppmyking av de strenge reglene for Salongutstillingen, og Courbet ble antatt med flere arbeider.

[[Fil:Burial at Ornans.jpg|thumb|350px|''Begravelse i Ornans'' (1849-50), [[Musée d'Orsay|Musee d'Orsay]]]]
=== ''Begravelse i Ornans'' ===
Courbets endelige gjennombrudd som kunstner kom i [[1850]], da han stilte ut det monumentale maleriet ''[[Begravelse i Ornans]]'' på Salongen det året. Bildet, som måler over tre ganger sju meter, fremstiller en begravelse i Courbets hjemby hvor bildets hovedpersoner er landsbyens vanlige kvinner og menn. Det å skildre hverdagslige scener i en skala forbeholdt kongelige og storslåtte historiemalerier vakte oppsikt, og Courbet ble lagt merke til av både kritikere og publikum. Den franske offentligheten fikk nå øynene opp for realistene, som talte til folk mer direkte enn hva den overdådige og idealiserende kunsten fra romantikken gjorde. Courbet uttalte selv om maleriet at «begravelsen i Ornans var i virkeligheten begravelsen av romantikken».