Redigerer Gustav Vasas galeiflåte (avsnitt)

== Den svenske galeien ==
De fleste galeiene i Gustav Vasas regjeringstid var mindre varianter av den normale galeien fra [[Middelhavet]] som tilhørte forskjellige galeityper, den meste vanlige type var ''galea sottil''. Utenlandske galeibyggerne ble hyret av svenskene for byggingen av deres galeier som dermed var oppført i [[kravellbygging]] med slett bordkledning. Alle rofartøyer i [[Nord-Europa]] fram til midten av 1500-tallet var normalt [[klinkbygging|klinkbygd]] som en fortsettelse av hevdvunnede tradisjoner.

Byggeteknikker for byggingen av galeiene i Sverige var hentet fra flere land, deriblant [[republikken Venezia]]. Ifølge historikeren [[Olaus Magnus]] skal den venetianske ekspertise ha vært viktig for galeibyggingen. Kongen hadde viet spesielt mye oppmerksomhet på galeibyggingen, og intervenert personlig i en tvist om byggingen av en galei i Älvsborg. Venetianerne hadde bygd en galei i 1550 som var «åbäkigt» bygget. For å bøte på dette skulle en galei bygges etter svenskenes egen design i Stockholm. Instrukser i et brev til Botved Larsson i Stockholms slott om å bygge en ny galei var skrevet av Gustav Vasa: {{sitat|...icke måtte bliva för svår eller för bred och stävarna för tvärbranta utan hänga väl utöver både framtill och akter och väl skickad eftar galejevis, och att tullbommarna icke bliva långt utsatta utan smuckt uppresta...}}

En ''galea sottil'' på 1500-tallet hadde normalt omkring 24 par benker med tre roere hver arrangert i ''[[alla sensile]]'' eller ''[[a scaloccio]]'' system, det første med én åre for hver roer i en gruppe, det andre med flere roere for én åre. Den søreuropeiske galeien var normalt utstyrt med utriggerne kalt ''apostis'' som årene ble festet på, og som skulle bli innført på krigsgaleier over hele det europeiske kontinentet over de neste to århundrer. Den svenske galeien som en [[monorem]] var mindre med 15 til 20 par benker med to roere hver, men det er ikke sikkert om ''apostis''-utriggerne ble brukt eller om man bare hadde brukt årehull.

Den vanlige riggingen for krigsgaleien i midten av det sekstende århundret var to master med [[latinerseil]], de største betegnet som ''galea bastarda'' kunne ha tre master. Den svenske galeien på Gustav Vasas tid hadde to til tre master med skværseil ([[råseil]]) eller to master med skværseil og mesanmasten med latinerseil som sett på «Buffeln».

Utseendet på den svenske galeien fra [[renessansen]] er ikke kjent ettersom det bare finnes én avbildning av en galei fra 1500-tallet, et kopperstikk fra 1568 av svenskekongen [[Johan III av Sverige|Johan III]] som hadde gjort opprør mot sin bror [[Erik XIV]], gjenviste erobringen av [[Stockholm]]. På dette kobberstikket er en galei sett med en mast uten en stridsplattform der en stor kanon er synlig, sammen med en utrigger med brystvern for ti til tolv årer mot akterskipet med et poopdekk. Men kobberstikket kan ha vist et feilaktig inntrykk av galeien i Stockholm ettersom det er påstått at kunstneren kan ha forsøkt å gjenvise en middelhavsgalei. Den enslige masten langt forut hadde en rå uten seil som var skråstilt, et tegn på bruk av latinerseil.

Ifølge dokumenter var «Näcken» fra året 1560, en tremastet galei på 24 lester i deplasement med tre master med rær for råseil og toppseil. Besetningen på det samme skipet er oppgitt til 104 mann i året 1557. Galeien «Morianen» fra 1541 hadde en besetning på over 140 mann ombord. Den normale størrelsen for de fleste galeiene er oppgitt til mellom 75 og 150 tonn, og som kan ha en besetning på mellom 80 og 140 mann. De større galeiene på opptil 200 tonn som «Björnen» og «Enhörningen» kan ha en besetning på over 161 mann.

Fra 1543 i et brev fra svenskekongen til skipper Olof Eriksson blir det kjent at større sværkalibret stykker sammen med kammerskyts var montert på de større galeiene. En artillerist (''bøsseskytter'') dro til [[Lödöse]] i 1548 for å montere en feltslange på en nybygd galei. Det ble også brukt mindre svingskyts montert langs skipssidene.