Redigerer Gustav Richter (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Gustav Richter Richter var sønn av ''Zimmermeister'' (tømmermester) Friedrich Gustav Richter og hans hustru Caroline Dorothea (''neé'' Maus).<ref>Familienbuch Euregio: [http://familienbuch-euregio.eu/genius/?person=413942 ''Gustav Richter''] familienbuch-euregio.eu.</ref>

===Malerutdannelse===
Han begynte studiene sine på akademiet i Berlin under [[Eduard Holbein]], før han ble student under [[Léon Cogniet|Cogniet]] i [[Paris]] og studerte i [[Roma]] fram til 1849. 
===Karriere===
Fra 1850 til 1852 malte han, sammen med [[Gustav Heidenreich]] og [[Robert Müller]], dekorative [[freske]]r av [[Norrøn mytologi|norrøne guder]] over dører i Vaterländischen Saal i [[Neues Museum (Berlin)|Neues Museum]] i Berlin. Den tekniske kvaliteten på «Oppvekkingen av Jairus' datter» (1856, Nasjonalgalleriet, Berlin) som han malte for [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen|kong Fredrik Vilhelm IV]], vakte stor begeistring da det ble vist fram, men både dette og det store oljemaleriet «Byggingen av pyramidene» (1859-72) ([[Maximilianeum]], [[München]]), bestilt av kongen av [[Bayern]], led under teatralsk patos. 

Han slo seg etterhvert til ro med begrensingene i talentet sitt, og begrenset seg deretter til enkeltfigurer og portretter, hvor han hadde større suksess. Den første av en rekke aristokratiske skjønnheter han malte var av prinsesse Carolath (1872). 

I en utstilling av flere familiebilder reflekterte kunstneren sin egen familielykke. I 1874 var «Evviva!» som viste kunstneren med sin førstefødte og «Moderlig lykke» som viste konen hans (den yngste datteren til [[Giacomo Meyerbeer|Meyerbeer]]) sammen med deres andre sønn, blant perlene. 

Hans senere verker kombinerer karakterisering med realistiske bildekvaliteter. Eksempler på dette er «Bankierens kone» (1876), «Grevinne Karolyi» (1878) og, best av alle, det kjente portrettet av [[Louise av Mecklenburg-Strelitz|dronning Louise]] (1879, Köln museum). Man må også nevne portrettene av [[Vilhelm I av Tyskland|keiser Vilhelm I]] (1876, 1877), [[Auguste Viktoria av Tyskland|keiserinne Auguste Viktoria]] (1878) og greve [[Leonhard Graf von Blumenthal]] (1883, uferdig).