Redigerer Gustav Hertz (avsnitt)

== Liv og virke ==
Hertz ble født i Hamburg og studerte ved [[Universitetet i Göttingen]], [[München]] og [[Berlin]] frem til han ble uteksaminert i 1911. I 1913  begynte han som forskningsassistent ved [[Humboldt-Universität zu  Berlin|Universitetet i Berlin]], men ble tvunget til å forlate tjenesten alt året etter på grunn av [[første verdenskrig]]. Under krigen ble Hertz alvorlig skadet, men kunne fremdeles vende tilbake til Berlin i 1917, der han fikk tjeneste som privatdosent. Mellom 1920 og 1925 jobbet han i fysikklaboratoriet ved [[Philips]]' lampefabrikk i [[Eindhoven]].

I 1925 ble Hertz valgt til professor og sjef for Instituttet for fysikk ved universitetet i [[Halle (Saale)|Halle]], hvor han ble frem til 1928 da han flyttet tilbake til Berlin for å bli sjef for Instituttet for fysikk ved [[Technische Hochschule Berlin]]. Av politiske grunner forlot han den akademiske verden i 1935 for å heller virke i industrien  gjennom sin tjeneste som sjef for [[Siemens AG|Siemens']] forskningslaboratorium.

Ved [[andre verdenskrig]]s slutt i 1945, havnet Hertz i [[Sovjetunionen]]. Der jobbet han frem til 1954 da han fikk jobb ved Instituttet for fysikk ved [[Universität  Leipzig|Karl-Marx-Universität]] i [[Leipzig]]. Her ble han frem til han gikk av med pensjon.

Hertz mottok [[Nobelprisen i fysikk]] i 1925 sammen med professor [[James Franck]] for deres oppdagelse om de lover som styrer ved en kollisjon mellom et [[elektron]] og et [[atom]] ([[Franck-Hertz eksperimentet]]).<ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/physics/1925/summary/|tittel=The Nobel Prize in Physics 1925|besøksdato=2018-08-19|språk=en-US|verk=NobelPrize.org}}</ref>

Han var nevø av fysikeren [[Heinrich Rudolf Hertz]] og far til [[Carl Hellmuth Hertz]].