Redigerer Gustav Heinemann (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Gustav Heinemann ble født som det eldste av tre barn av Otto Heinemann, kontrollør i sparebankene. Faren steg siden i gradene til å bli arbeidsdirektør ved [[Krupp (konsern)|Krupp-verkene]]. Gustav ble døpt etter sin morfar og vokste opp i et hjem preget av liberalisme og frisinn. Han tok nødeksamen (Notabitur) 1917, deltok i [[første verdenskrig]], men var ikke ved fronten. Frem til krigsslutt kom han etter et hjerteproblem å tilbringe ved Kruppverkene.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.rheinische-geschichte.lvr.de/Persoenlichkeiten/gustav-heinemann/DE-2086/lido/57c8298d0f00b5.84597363|tittel=Gustav Heinemann {{!}} Portal Rheinische Geschichte|besøksdato=2024-03-02|språk=de|verk=www.rheinische-geschichte.lvr.de}}</ref>

Han studerte fra 1918 jus, sosialøkonomi og historie i [[Münster]], [[Marburg]], [[München]], [[Göttingen]] og [[Berlin]]. Han tok den første juridiske statseksamen i 1921 og den andre i 1926.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/biografie/gustav-heinemann/|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie: Gustav Heinemann|besøksdato=2024-03-05|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|etternavn=Deutschland|språk=de|verk=www.hdg.de}}</ref>

===Karriere===
Fra 1926 til 1928 var han virksom som advokat i Essen. Han var deretter frem til 1936 ansatt ved de rhinske stålverkene i Essen. Fra 1933 underviste han i berg- og næringsrett ved universitetet i Köln. Han var bergverksdirektør ved de rhinske stålverker fra 1936 til 1949, og arbeidet fra 1950 igjen som advokat.

Fra 1930 til 1933 var han medlem av [[Christlich-Sozialer Volksdienst]].

===Politiker===
Under andre verdenskrig arbeidet Heinemann mot nazistene gjennom [[Bekjennelseskirken]] og produksjon av illegale flyveblad.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=THE HERITAGE OF THE GERMAN CONFESSIONAL CHURCH AND GUSTAV HEINMANN'S PEACE INITIATIVE|publikasjon=Current Research on Peace and Violence|url=https://www.jstor.org/stable/40725165|dato=1990|fornavn=Diether|etternavn=Koch|serie=4|bind=13|sider=220–228|issn=0356-7893|besøksdato=2021-03-03}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.jta.org/1969/03/07/archive/new-west-german-president-has-anti-nazi-record-favors-continued-war-criminal-trials|tittel=New West German President Has Anti-nazi Record, Favors Continued War Criminal Trials|besøksdato=2021-03-03|dato=1969-03-07|språk=en-US|verk=Jewish Telegraphic Agency}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/news/obituaries/johannes-rau-341455.html|tittel=Johannes Rau|besøksdato=2021-03-03|dato=2013-07-17|språk=en|verk=The Independent}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Vor 25 Jahren wurde zum letzten Mal ein Bundespräsident in Berlin gewählt. Es ging dramatisch zu - es drohten Blockade, Apo-Unruhen und eine Zitterpartie mit der FDP: Die längste Wahl|avis=ZEIT ONLINE|url=https://www.zeit.de/1994/10/die-laengste-wahl|besøksdato=2018-06-12|etternavn=|fornavn=|dato=4. mars 1994|side=|språk=de|sitat=}}</ref>

Etter krigen var han opptatt av spørsmålet om hvordan den demokratiske [[Weimarrepublikken]] hadde sviktet. Noe av skylden for nasjonalsosialistenes fremgang la han på deler av den evangeliske kirke og deres lydighet overfor øvrighet. I 1945 undertegnet han blant flere, den tyske evangeliske kirkes såkalte skylderkjennelse fra Stuttgart.<ref name=":0" />

I 1946 var han med på å grunnlegge [[CDU]] i Essen. Han ble samme år valgt til overborgermester i [[Essen]], og var medlem av landdagen i [[Nordrhein-Westfalen]] 1947–1950 og justisminister i delstaten i perioden 1947–1948.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/biografie/gustav-heinemann|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie: Gustav Heinemann|besøksdato=2023-10-20|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|etternavn=Deutschland|språk=de|verk=www.hdg.de}}</ref>

Heinemann ble medlem av [[Konrad Adenauers første regjering]] i 1949. Da han gikk av i 1950 var det i protest mot remilitariseringen av Tyskland som han var sterkt imot.<ref name=":0" />

Han var i 1952 blant grunnleggerne til [[Gesamtdeutsche Volkspartei]] (GVP). Partiet ble oppløst i 1957, og Heinemann meldte seg inn i [[SPD]]. Han ble innvalgt til [[Forbundsdagen]] i 1957, og satt der til 1969. Fra 1958 til 1969 tilhørte han også sentralstyret i SPD.

Han gjennomførte som justisminister fra 1966 til 1969 en rekke grunnleggende reformer i liberal retning i både sivilrett og strafferett.<ref name=":0" />

Heinemann krevde som politiker et oppgjør med den nasjonalsosialistiske fortid hos både politiske partier og i kirkesamfunnene.<ref name=":0" />

===President===
I 1969 ble han valgt til [[Tysklands president]], med seks stemmer mer enn sin konservative motkandidat [[Gerhard Schröder (CDU)|Gerhard Schröder]]. Han var da den første tyske sosialdemokratiske president siden [[Friedrich Ebert]]. Han understrekte som president hvilket ansvar hver enkelt hadde til å utvise sivilkurasje.<ref name=":0" />

Heinemann var gift med Hilda Ordemann, og hadde fire barn. Den katolske teologen [[Uta Ranke-Heinemann]] var hans datter.