Redigerer Gustav Emil Holter (avsnitt)

== Oppvekst og læreår ==
[[Fil:Gustav Holter - Villa Victoria paa Bygdø, Kongefamiljens Bolig Sommeren 1882 - Oslo Museum - OB.02091.jpg|miniatyr|«Villa Victoria paa Bygdø, Kongefamiljens Bolig Sommeren 1882» Xylografi etter tegning av [[Theodor Kielland-Torkildsen]].{{foto|Rune Aakvik / [[Oslo Museum]]}}]]
[[Fil:Gustav Holter - Branden paa Sørengen den 22de Juni. Efter Tegning af A. v. Hanno - Oslo Museum - OB.03130.jpg|miniatyr|«Branden paa Sørengen den 22de Juni. Efter Tegning af A. v. Hanno» Xylografi etter tegning av [[Albert von Hanno]].{{foto|Rune Aakvik / [[Oslo Museum]]}}]]
[[Fil:Gustav Holter - Fra Hesteudstillingen i Kristiania den 30. September. Efter Originaltegning for Ny ill. Tid af P.N.Arbo - Oslo Museum - OB.03077.jpg|miniatyr|«Fra Hesteudstillingen i Kristiania den 30. September. Efter Originaltegning for Ny ill. Tid af P.N.Arbo» Xylografi etter tegning av [[Peter Nicolai Arbo]].{{foto|Rune Aakvik / [[Oslo Museum]]}}]]
Ved folketellingen i 1865 bodde familien Holter i Grønland 9, en forstad til Christiania som nettopp var blitt innlemmet i byen. Her drev faren, garvermester C. Anders Holter (f. i Frogn 1818), handel med lær, skinn, osv. for to andre garvermestere, Jørgen Hasleff Berner og Carl Hansen, som begge drev garverivirksomhet fra samme adresse. Moren het Ellen Iversdatter (f. i Aker 1813). Hennes eldre søster, Marthe Goffeng (f. 1807), som var enke etter en smed, bodde sammen med dem. Ellers hadde de som losjerende i gården optikerenken Marthe Kahn (f. 1801), som solgte optiske instrumenter, og frøken Ellen Thuesen (f. 1818), som drev en privat jenteskole. I gården var det også en enke fra Gol i Hallingdal som holdt kyr, og hadde to mindreårige barn.

Gustav Emil var den yngste av i alt fem søsken. Han ble innført i xylografikunsten av storebroren [[Carl Fredrik Holter]], som hadde ervervet seg store kunnskaper som treskjærer, med sikker formsans og et godt håndlag med gravørstiklene. Mot lillebrorens virtuositet i faget kunne han likevel ikke måle seg. Så mens Carl Fredrik etter hvert ble trukket inn i redaksjonsarbeidet for ''[[Folkebladet]]'', kom Gustav Emil til å rendyrke og videreutvikle sin kunst, slik at han etterhvert fremsto som en grafiker av internasjonalt format.

Gustav Emil Holter hadde sin læretid hos broren, fra august 1876 til i 1881, samtidig som han var elev ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Kunst- og Haandværkskolen]] i Kristiania. I 1885 mottok han Statens håndverksstipendium, og ble året etter, (i 1886), tildelt Johan Finnes legat, slik at han kunne fortsette utdannelsen ved de mest renommerte xylografianstaltene i utlandet.