Redigerer Gustav Barschdorf (avsnitt)

== Liv og virke ==
Barschdorf ble født i Peterswaldau i [[Provinsen Nedre Schlesien|Nedre Schlesien]], nær Reichenbach (Dzierżoniów). Hans far arbeidet som vever i en fabrikk. Barschdorf gikk på folkeskolen i Ober-Mittel-Peterswaldau fra 1914 til 1922. Deretter jobbet han i en kort periode innen landbruket.

Fra 1. april 1922 til 30. mars 1927 var han ansatt hos firmaet Adam, først som lærling, deretter som fabrikkvever. Han gikk på tekstilfagskolen i Langenbielau fra 1. april 1927 til 30. mars 1928 og besto eksamen som verksmester. Etterpå arbeidet han som volontør hos firmaet Gierig i Langenbielau frem til 30. september 1928. Den 4. oktober 1928 ble Barschdorf etter søknad tatt opp i politiet. Han fullførte opplæringen ved politiskolen i Frankenstein, hvor han besto flere eksamener. Deretter ble han den 1. oktober 1929 overført til beredskapspolitiet i Bytom Beuthen, og fra 15. august 1932 til midten av 1933 tjenestegjorde han ved grensepolitiet i Beuthen. Frem til 31. juli 1935 var han igjen tilbake i tjeneste hos beredskapspolitiet i Beuthen.

Den 1. mars 1933 meldte han seg inn i [[NSDAP]] (medlemsnummer 1.511.013).<ref>Bundesarchiv R 9361-IX KARTEI/1440825</ref> Den 1. august 1935 ble Barschdorf overført til beredskapspolitiet i [[Neukölln (ortsteil)|Berlin-Neukölln]], og fra 30. januar 1936 ble han ansatt som overvaktmester i et politidistrikt. Den 25. januar 1937 ble han kommandert til den hemmelige [[Schutzpolizei|statspolitiet]] ([[Gestapo]]) i [[Berlin]], og på høsten 1937 ble han permanent ansatt der. I Gestapo arbeidet han i avdeling IV, spesielt i referat A 1 og i en kort periode i referat A 4 (bekjempelse av kommunisme). Den 9. mai 1938 ble Barschdorf kommandert til kommunistreferatet IV A 1 ved Statspolitilederen i [[Wien]], og den 1. oktober 1939 ble han permanent overført dit. Den 22. mai 1940 ble han overført til [[Oslo]] som kriminaloverassistent i avdeling IV, referat A 1 (kommunisme) ved [[BdS Norge]].

Den 3. januar 1945 vendte han tilbake til Tyskland og jobbet frem til slutten av krigen i avdeling IV (Gestapo) ved [[Reichssicherheitshauptamt]] (RSHA). Rett før de sovjetiske troppene rykket inn, fikk Barschdorf i oppdrag å etablere en nødplass for Gestapo i [[Schwerin]] og [[Lübeck]].

Ved kapitulasjonen befant Barschdorf seg i [[Flensburg]]. Der skaffet han seg falske identitetspapirer under navnet Gustav Opitz. Han ble arrestert av britene i [[Kiel]] og satt i britisk fangenskap til juli 1945. Etter løslatelsen den 4. juli 1945 arbeidet han som landarbeider på godset Wulfsdorf nær [[Hamburg]] frem til 1950. Deretter hadde Barschdorf forskjellige jobber i to år, blant annet som ufaglært arbeider hos firmaet Gustav Barmeister. Den 1. november 1952 fikk han en stilling som frilanser ved [[Verfassungsschutz|Bundesamt für Verfassungsschutz]], og fra 1964 til 1973 jobbet han ved Bundesamt für Zivilschutz, med en periode fra 1964 til 1966 ved [[Statistisches Bundesamt]].

I 1974, 66 år gammel, ble Barschdorf dømt til [[Livsvarig fengselsstraff|livsvarig fengsel]] i Hamburg for krigsforbrytelser etter å ha drept en norsk motstandskvinne under avhør ved Gestapo i Oslo i 1942. Kvinnen døde etter å ha blitt utsatt for en brutal avhørsmetode den [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]] 1942, Norges nasjonaldag. Hans medtiltalte, Felix Gruber, en 71 år gammel SS-Hauptscharführer og Gestapo-ansatt i Oslo, ble frikjent.

Barschdorf sonet imidlertid aldri fengselsstraffen, da retten vurderte ham som uegnet for soning på grunn av alder og helse.