Redigerer Gustav Adolf von Götzen (avsnitt)

== Liv og virke ==
Götzen ble født på Scharfeneck-slottet i [[Grevskapet Kladsko|Glatz]] i datidens [[kongeriket Preussen]] (i dag en del av Polen) i 1866. Han studerte [[jus]] ved universitetene i [[Paris]], [[Berlin]] og [[Kiel]] mellom 1884 og 1887. Götzen ble deretter med i militæret, og ble i 1887 løytnant i det andre Garde-Ulanen-regimentet. Götzen ble sendt til den tyske ambassaden i [[Roma]] i 1891. Samme år gjennomførte han en jakttur til [[Kilimanjaro]]-området i [[Øst-Afrika]].<ref name=Wilhelm>Wilhelm (1964)</ref>

I 1893 ledet Götzen sammen med Georg og Prittwitz og Hermann Kersting en ekspedisjon på over 600 menn gjennom [[Rwanda]], som på den tiden var isolert og uutforsket. Ekspedisjonen la ut fra byen [[Pangani]] på kysten av Tanganyika (dagens [[Tanzania]]) den 21. desember 1893.<ref name=Wilhelm /> Etter et langt opphold ved en katolsk misjonsstasjon ved Ushirombo, fortsatte han med en mindre ekspedisjon på rundt 360 mann.<ref>Strizek (2006), s. 63</ref> Den 2. mai 1894 krysset Götzen [[Kagera]]elva, og ble den andre europeeren til å sette fot i kongeriket Rwanda etter østerrikeren Oskar Baumann i 1892.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Meyer, Hans|år=1902|artikkel=Baumann, Oskar|tittel=Allgemeine Deutsche Biographie|språk=de|volum=46|side=255}}</ref> Götzens ekspedisjon fortsatte rett gjennom Rwanda, og den 30. mai kom de fram til kongepalasset i [[Nyanza]], hvor han traff kongen (mwami), [[Kigeli IV Rwabugiri]].<ref>Strizek (2006), s. 67</ref> Ekspedisjonen fortsatte videre vestover gjennom kongeriket, og kom omsider fram til [[Kivusjøen]]. Etter å ha nådd [[Virungafjellene]], bestemte Götzen seg for å fortsette videre gjennom jungelen i Kongo, hvor ekspedisjonen fulgte [[Kongo (elv)|Kongoelva]] ned til [[Atlanterhavet|Atlanterhavskysten]].<ref>Strizek (2006), s. 69–70</ref>

I januar 1895 kom Götzen tilbake til Tyskland, og han arbeidet deretter som [[attaché|militærattaché]] i [[Washington, D.C.]] i [[USA]] fra 1896 til 1898. Etter å ha returnert til Tyskland igjen ble han med i generalstaben i hæren i Berlin, hvor han ble forfremmet til kaptein i 1900. Götzen ble i mars 1901 utnevnt til guvernør i [[Tysk Øst-Afrika]] på grunn av sin omfattende erfaring i Afrika.<ref name=Wilhelm />

[[Fil:VonGoetzenGrabmal_HamburgOhlsdorf3.jpg|thumb|Gustav Adolf von Götzens grav på [[Ohlsdorf gravlund]] i [[Hamburg]].]]
Lokalbefolkningen i kolonien hadde siden 1880- og 1890-årene gjort opprør mot det tyske kolonistyret, og som guvernør måtte Götzen takle utbruddet av [[maji-maji-opprøret]] i 1905, som oppsto som en respons mot tyske regler som ville tvinge befolkningen til å dyrke bomull som skulle eksporteres.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=John Iliffe|år=1967|tittel=The Organization of the Maji Maji Rebellion|verk=The Journal of African History|språk=en|volum=8|side=495–512}}</ref> Opprøret spredte seg til nærmere halvparten av kolonien, og Götzen ba om forsterkninger fra Tyskland, og slo ned opprøret med makt. 15 europeiske og 389 afrikanske soldater fra Götzens tropp døde, og mellom {{formatnum:75000}} og {{formatnum:300000}} (avhengig av kildene) døde i hungersnødskatastrofen som oppsto etter opprøret.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Nuhn, Walter|år=1998|tittel=Flammen über Deutsch-Ostafrika. Der Maji-Maji-Aufstand 1905/06. Die erste gemeinsame Erhebung schwarzafrikanischer Völker gegen weiße Kolonialherrschaft|utgiver=Bernard & Graefe|språk=de|isbn=3-7637-5969-7}}</ref>

I 1906 sa Götzen opp stillingen som guvernør i Tysk Øst-Afrika på grunn av dårlig helse, og reiste tilbake til Tyskland. I 1907 ble han utnevnt til kongelig prøyssisk utsending i [[Hamburg]], og han var også aktiv innen Det tyske koloniselskap (Deutsche Kolonialgesellschaft) fram til hans død den 1. desember 1910.<ref name=Wilhelm /> Götzen er gravlagt på [[Ohlsdorf gravlund]] i Hamburg.