Redigerer Gustaf von Düben (lege) (avsnitt)

== Karriere ==
Gustaf von Düben var det eldste barnet til baron Gustaf Henrik von Düben på Hvargarn og Petronella Suffhoff.<ref name="Anrep"/>

von Düben ble [[student]] ved [[Lunds universitet]] i 1837, [[dr. phil.]] i 1844, tok i 1851 [[kirurgisk]] [[embetseksamen]] ved [[Karolinska Institutet]] og ble i 1855 forfremmet til [[doktor i medisin]] i [[Uppsala]]. Fra 1846 til 1855 var han [[bibliotekar]] og [[sekretær]] ved Karolinska Institutet. Fra 1855 til 1858 hadde han den nyopprettede lærerstillingen i [[patologisk]] [[anatomi]] ved samme institutt og var fra 1858 til 1887 [[professor]] i dette faget. Fra 1858 til 1860 var han sekretær for den svenske legeforeningen og [[redaktør]] av foreningens [[tidsskrift]] ''Hygiea''. Han ble medlem av [[Kungliga Vetenskapsakademien]] i 1860. 

Fra 1860 til 1871 var von Düben inspektør ved Karolinska Institutet. I egenskap av professor i anatomi ved den nevnte institusjonen underviste han fra 1861 til 1868 i maleranatomi ved [[Kungliga Akademien för de fria konsterna]]. Fra 1861 til 1875 var han lærer i fysiologi og helsevitenskap ved Det høyere lærerinneseminar og fra 1862 til 1866 intendant ved kurstedet Medevi brunn i [[Motala]].

Han foretok flere utenlandsreiser. I 1844–46 reiste han til [[Afrika]], Øst-[[India]] og [[Qing|Kina]] for vitenskapelige formål,  1851–52, 1858 og 1864–65 til en rekke europeiske land for medisinske og anatomiske studier, og i 1868 og 1871 til den svenske [[Lappmarken]] for etnografiske formål.<ref name="nfbf"/>

von Düben var fra tid til annen bidragsyter til [[Nordisk familjebok]] og skrev artikkelen ''Hufvudskålen''.<ref name="nfbk"/>