Redigerer Gunvor Galtung Haavik (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Gunvor Galtung Haavik var datter av Jan Janson Haavik (1879–1953) og Sigrid Anna Haavik født Reitan (1883–1969).<ref>Folketellingen 1900, Digitalarkivet, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045129121</ref><ref>Folketellingen 1910, Digitalarkivet, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036372011684</ref> Hun vokste opp i Odda, der faren hennes var distriktslege og moren var jordmor.<ref>Norsk biografisk leksikon https://nbl.snl.no/Gunvor_Galtung_Haavik</ref>  Navnet [[Galtung]] er ikke hennes slektsnavn eller mellomnavn, men hennes [[døpenavn]] (fornavn).<ref>Gunvor Galtung Haavik døpt på Rikshospitalet i Oslo 30. oktober 1912, [https://www.digitalarkivet.no/kb20050830031100 Digitalarkivet, Ministerialbok nr. 14 (1909-1912), Fødte og døpte 1912, Side 366]</ref>
[[Fil:Frigjøring av russiske krigsfanger - PA0276U1 20.jpg|miniatyr|left|Gunvor Galtung Haavik i samtale med [[sovjetiske krigsfanger]] et sted i Norge fredsvåren 1945. Haavik var med som tolk i en gruppe under major [[Leiv Kreyberg]] i [[Forsvarets sanitet]], som ledet frigjøringen av de allierte krigsfangene i Nord-Norge.{{byline|Leiv Kreyberg}}]]
I årene 1932–1933 studerte hun medisin ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks universitet]] i Oslo. Hun ga opp medisinstudiet og utdannet seg som sykepleier ved [[Norske Kvinners Sanitetsforening]]s sykepleieskole i Oslo. 

Allerede i 1930-årene ble hun fascinert av russisk kultur og historie, og hun lærte seg språket av en eldre, russisk emigrant, kunstneren [[Valery Carrick]] (1869–1943). 

Haavik arbeidet ved sykehus i Bærum, Odda og Oslo, og under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] ved sykehuset i Bodø (fra 1943), hvor hun gjennom sitt arbeid kom i kontakt med [[russiske krigsfanger]]. Hun forelsket seg i én av dem, Vladimir Kozlov. 

Under frigjøringen var hun med som [[tolk]] i en gruppe under major [[Leiv Kreyberg]] i [[Forsvarets sanitet]], som ledet frigjøringen av de allierte krigsfangene i Nord-Norge. [[Gunnar Fougner]] var også med i gruppen som fotograf. Bilder som ble brukt i pressen av Gunvor Galtung Haaviks arbeide som tolk i fangeleirene i forbindelse med rettssaken mot henne, var tatt av Fougner.<ref name="LK"/>

I [[1946]] ble hun ansatt som sekretær og tolk i [[Utenriksdepartementet]]. Hun søkte stillingen angivelig fordi hun hadde lært seg russisk i 1930-årene gjennom kontakt med en russisk flyktning i Norge. Hun ønsket å opprettholde og videreutvikle sine russiskkunnskaper.